Da det var på tide å forlate prosjektet, gråt jeg

Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.

For to uker siden kom jeg hjem fra tre utrolig minneverdige uker på Lion Center i det sentrale Zimbabwe. Fra første øyeblikk, fra henting på flyplassen og mottak av vår frivillige leder Rosa da vi ankom leiren, følte jeg meg utrolig velkommen. Denne turen er noe jeg alltid vil huske. De første dagene var som alltid litt foreløpige. Mange introduksjoner, nye mennesker og nye inntrykk. Jeg husker jeg tenkte tilbake på da jeg leste reisehistorier der folk fortalte hvordan de fant venner for livet. Jeg trodde de overdrev, men da jeg forlot vennene mine etter tre uker, gråt jeg også. Men du får så mye mer enn bare venner. Kunnskap om dyr, natur og kultur er bare noen få ting. Det beste av alt er kanskje at du får gi noe, du får hjelpe. En ting jeg likte var at det var veldig fleksibelt mellom de ulike prosjektene. Hvis du en dag vil være med på samfunnsarbeid, var det bare å melde deg på at du ville. Dette er noe jeg virkelig vil anbefale alle å gjøre da man får muligheten til å se bedre oversikt over landet og kulturen, samtidig som man får en mer direkte respons på jobben man gjør. Minnet om å se disse barnas glede ved å lære er noe jeg alltid vil bære med meg.

Da jeg var der, syntes jeg det var vanskelig å ta inn alt, spesielt i begynnelsen. Det tok omtrent tre dager før jeg følte at jeg virkelig kunne nyte alt det fantastiske jeg fikk oppleve. Mange ting synker først virkelig inn når du kommer hjem og ser tilbake på alle de fantastiske bildene. Den tredje dagen fikk vi en introduksjon til hestene og vi red ut på safari. Da sjiraffene kom ti meter unna deg og hesten din, var det vanskelig å tro at disse dyrene er de du har sett på bilder og på TV hele livet.

En typisk dag besto av fire forskjellige arbeidsskift. En før frokost, som var noe lettere som f.eks løvevandring, elefantskyting eller forskning. Det var så deilig å gå ut så tidlig på morgenen når vi kunne nyte den utrolige soloppgangen. Etter frokost hadde vi en lengre, noe tøffere økt, f.eks. rydde innhegninger, lete etter snarer i busken eller hjelpe til med maten til dyrene. Etter lunsj var det to skift. Den første kunne også vært litt tøffere og den siste var omtrent som morgenøkten, men litt lengre. Hver kveld klokken kvart over seks hadde vi et møte med Rosa hvor hun gikk over morgendagens aktiviteter for hver person. Etter det var det middag og så gjorde man hva man ville, spilte kort, pratet, satt i baren eller la seg. Du var virkelig sliten om kveldene. Noen ganger var det mer organiserte, frivillige kveldsaktiviteter. En kveld så vi Løvenes Konge og en annen kveld hadde vi spill for å bli kjent med hverandre.

To lørdager var jeg i byen og shoppet litt og besøkte deretter barnehjemmet, noe som var veldig gøy. De danset for oss og alle var like imponerende. Vi spilte også volleyball med dem. Den andre lørdagen deltok jeg i meatprep og lagde løvenes mat. Det beste var å se dem bli sluppet tilbake inn i innhegningene sine etter at maten ble satt inn.

En kveld var vi ute på nightencounter og så to løver som jaktet i mørket, noe som var en kul opplevelse. Det var en enorm spenning som ble belønnet med en forandring. Jeg dro også til Matopos nasjonalpark for å finne neshorn. Turen tok ca 3 timer, så parkerte vi bilen og gikk. Det var utrolig kult å komme så nærme disse dyrene. Vi så også 1500 år gamle hulemalerier og en veldig vakker utsikt fra et fjell. Det var flere aktiviteter du kunne velge å gjøre, men ganske dyre. Hvis jeg ikke hadde blitt syk, hadde jeg også dratt på overnattingssafari. Men det var mye annet du kunne gjøre som var gratis. En av de siste kveldene var jeg og fire andre ute og padlet i kano i solnedgangen som var helt fantastisk.

Den siste dagen hadde vi gymkonkurranse, som var veldig gøy. På kvelden hadde stalljentene arrangert årets fest i paddocken. I midten var det et bål med høyballer og tepper rundt der man kunne sitte. Det var god musikk administrert av en DJ, lysstrenger satt opp i trærne og en bar. Det føltes som noe du ser i en film. Rett og slett en perfekt avslutning.

Jeg har så mange minner. Da jeg kom hjem føltes alt helt uvirkelig. Du levde som om du var i en liten boble da du var der. Men det var verdt å gå dit.

// Elin A

Reisebrev fra 2017 (Oversatt)

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Lions, Rhinos & Elephants.

Ring eller send SMS

Hjem » Reisebrev » Da det var på tide å forlate prosjektet » gråt jeg

Deric A reiser til Work & Travel Japan. Lyst til å bli med?!