Et fantastisk prosjekt som vil gi deg minner for livet!
Da var det dags for å dra til Namibia og sjekke ut prosjektet Wildlife Rescue Centre sammen med min kjære svenske kollega, Ann-Louise. Vi ankom sent på kvelden, med én bagasje mindre (heldigvis ankom den kort tid etterpå) og etter å ha kjørt oss ville et par ganger (litt sjalu på dere frivillige som blir hentet på flyplassen av lokale som kan veien).
Jeg hadde forventet skikkelig 'Africa Time' i Namibia, men det som heller møtte meg var rolige tilstander på flyplassen, og svært lite trafikk på veiene. Altså ikke det store afrikanske kultursjokket som jeg er vant til.
Med en gang vi kom til prosjektet la jeg merke til svært god stemning blant de frivillige, latteren var høy og alle koste seg sammen. Det var fint å få tilbragt noen dager på prosjektet, og få møtt flere av våre frivillige der og virkelig få se hvordan de har det.
Dyrene har store innhegninger på prosjektet, og i tillegg blir babybavianene gått tur med to ganger om dagen og gepardene en gang om dagen. Gepardene man går med er tamme, da de har oppvokst som kjæledyr dessverre. Heldigvis blir de reddet av prosjektet og får være så frie som mulig i trygge omgivelser. Jeg var selv med på 'Cheetah Walk' og det var virkelig helt fantastisk. Gepardene går rett ved siden av deg. I det ene sekundet stakk de for å ''jakte'' på sebraer og antiloper (mer som leking, men de ga det et forsøk), for så å komme tilbake og slappe av med oss.
Vi fikk også tatt en tur innom bavianene (tullete skapninger), sulikatene og små pumbaer. Bavianene elsker virkelig å rote i håret ditt, pirke på en hver detalj, og her er det greit å ha med klær du ikke er redd for. Bavianene sammen med cheetah walk er nok mine to favorittaktiviteter.
Etter å ha tilbragt litt tid på selve gården, så satte vi kursen mot Neuras, det ene research-stedet. En flott vingård, som ligger omtrent 4 timers kjøring fra prosjektet. Her får man være med på å lage vin, samt være med på å mate geparder som er i store innhegninger, og være med på å spore opp dyr som er sluppet fri igjen. Vi prøvde å spore opp leoparden Lightning, som er en av de største suksesshistoriene til prosjektet. Dessverre fant vi ikke henne den dagen, men hun hadde blitt sett for bare noen dager i forveien. Vi avsluttet dagen med en flott solnedgang ved Honey Canyon.
Når man er på Neuras, kan man også dra på utflukt til Sossusvlei, de fantastiske sanddynene litt lenger sør i Namibia. Dette anbefales på det sterkeste! Overraskende nok, så fant vi veien dit på første forsøk (litt stolte av oss selv). Vi hadde dessverre ikke tid til å gå opp til Big Daddy, men vi gikk til Death Vlei som er et fantastisk sted i ørkenen, med hvite saltflater og døde trær som står i sterk kontrast til de røde sanddynene.
Prosjektet Wildlife Rescue Centre og research-stedet Neuras har absolutt stått til forventningene. Det er åpenlyst at de som driver prosjektet virkelig brenner for dyrevelferd, research og naturkonservering, noe som er så utrolig viktig! I stedet for å gi de 7 gepardene på Neuras 7 hektar som er kravet, så har de en innhegning på hele 50 hektar. Dette gjør at selv om de aldri kan bli helt frie igjen, så får de et flott naturområde å utfolde seg på, og lever så og si som de er frie. Jeg vil virkelig anbefale Wildlife Rescue Centre til alle dere som har lyst til å jobbe nært med mange ulike afrikanske dyr, for dere som er interessert i naturkonservering, og som i tillegg har lyst til å oppleve mer av dette fantastiske landet!
Hit må jeg komme tilbake en gang!
- Ane, prosjektkoordinator GoXplore
Reisebrev fra 2016
Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Wildlife Rescue Centre.