Bodil på livets eventyr
Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.
Bodil har kommet hjem fra en fantastisk flott tur, og ville dele noen av sine erfaringer og hun anbefaler alle å gå på en så givende tur! Derfor vil vi de neste ukene vise litt av hva hun har vært med på, opplevd og likt med Costa Rica.
Har du lyst til å gjøre noe utenom det vanlige, ta kontakt med Camilla på camilla@goxplore.se så hjelper hun deg videre på dette eventyret.
Les mer om frivillige reiser til Costa Rica
San José en levende by
Det vil være en liten overdrivelse å si at San José er en sjarmerende by, men ingen kan si annet enn at den er i live. Jeg tilbrakte forrige fredag der og selv da, en vanlig hverdag, var det fullt av folk.
- Jeg begynte med kulturdelen – Nasjonalmuseet
- Deretter besøkte jeg «Jade-museet» som har en utrolig stor samling av forskjellige smykker og som også viser hvilken betydning jade hadde i Costa Ricas historie. Også interessant.
- Så var det lunsjtid – Mc Donalds lå rett ved Placa de la Cultura og Nationaltheatret
- Etter lunsj dro jeg til en park i utkanten av San José hvor mange drar i helgen for å ha piknik, trene osv.
- Avenida Central (nr. 1) yrer av folk som selger alt fra lodd til frukt. Og alle roper/skriker ut budskapet sitt, så lydnivået er uten tvil et helt annet enn hjemme
- Jeg avsluttet dagen med en latte og sjokoladekake på Starbucks - kanskje ikke costaricansk, men veldig god
Avslutningsvis ville jeg ikke dra hit for å tilbringe en helg i San José, men absolutt verdt et besøk mens jeg er her uansett, og også en viktig brikke i puslespillet for å lære om landet!
-------------------------------------------------- -------------------------------------------------- --------------------------
Så var det tid for første skoledag.
For å rekke åtte-tiden måtte vi (mor Adriana kom og viste vei) ta bussen klokka sju. Det er egentlig ikke så langt, men helt vanvittig rushtrafikk og for ikke å snakke om noen busskøer.
Familien jeg bor hos er så søte og bryr seg så mye at jeg burde kose meg og en viktig del av det er maten. Klokken sju står frokosten på bordet. Det vil si frokosten min fordi de selv ikke spiser frokost på hverdager og barna får frokost på skolen. I morges ble de uvanlig små ostefylte tortillaene frityrstekt med olje, papaya og te. I går spiste jeg grønnsaks- og skinkeomelett, tre ristede smørbrød, en banan og en mandarin. Middagen er heller ikke til å leke med. Riktignok mye ris og bønner, kylling osv, men porsjoner på størrelse med bamse.
Tidligere denne uken spurte Allan meg om jeg ville bli med dem på utflukt denne helgen. Svaret var ganske åpenbart, dels fordi jeg ønsker å se Costa Rica, dels fordi det er en god mulighet til å bli bedre kjent med dem og deres kultur. Da er det ikke alltid lett å forstå hverandre men at vi skulle til en av deres mer kjente vulkaner, Arenal, hvor det er mange varme kilder (oppvarmet av vulkanen.
-------------------------------------------------- -------------------------------------------------- --------------------------
Dette er familien jeg bor sammen med i Costa Rica
Pappa Allan, 31, mamma Adriana, 33, Mariam snart 13 og Lille Allan 5
Det er virkelig spennende å ha et mellomlanding i en helt fremmed familie og kultur. Å være en del av livet deres, om så bare for to uker, gir et helt annet innblikk i livet her i Costa Rica enn jeg noen gang kunne fått som turist. Pappa Allan og jeg diskuterer alt fra fotball (det er så stort som det blir her og han er veldig imponert over Zlatan, men jeg prøver også å selge Guidetti og selvfølgelig har vi snakket om Celso Borges) til politikk og hvorfor han elsker landet sitt men ønsker fortsatt å flytte herfra. Mor Adriana, som bare snakker spansk, har fortalt meg om hvordan de feirer jul. På en eller annen måte klarer vi å kommunisere, selv om vi noen ganger må bruke Google translate for å få hjelp.
Adressen de bor på er "Residence Montserrat Del costado oeste del Super Max, 100 oeste, 200 sur y 75 oeste". Det betyr omtrent "på vestsiden av Super Max, deretter 100 meter vest, 200 meter sør og 75 meter vest". Følger du beskrivelsen kommer du til rett hus. I Costa Rica er det ingen gatenavn. I selve San José, hovedstaden, heter gatene Calle 1, Calle 2 osv. og går vertikalt fra nord til sør. Vertikalt, dvs. fra øst til vest, Avenida 1, Avenida 2 osv. Så hvis du lurer på hvor for eksempel Teatro Nacional er, er det Avenida 2 mellom Calle 3 og Calle 5. Rart kan det virke, men det fungerer selvsagt bra for dem
Jeg har flere ganger blitt spurt om hvilket språk vi snakker i Sverige. De synes det er veldig rart at det finnes et språk som heter svensk. Og enda rarere når jeg forteller deg at det kun er Sverige som har svensk som førstespråk. Og det er klart at når du tenker på hvor mange land og folk som snakker spansk, er det litt dumt i sammenligning
Reisebrev fra 2016 (Oversatt)
Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Frivillig Costa Rica.