Fanny tok tak i drømmen

Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.

Helt siden jeg var veldig liten har jeg hatt en drøm om å reise til utlandet en gang i livet. Helt på egenhånd. Til et helt fremmed land. Med årene ble drømmen til et mål. Målet ble en plan. Og for snart ett år siden ble planen en realitet. Med billett i hånda sto jeg der på flyplassen og vinket farvel til alt og alle jeg holder kjært. Selvfølgelig var jeg nervøs, men jeg var aldri bekymret. På en eller annen måte hadde jeg en magefølelse at uansett hvor dette eventyret ville føre, ville det være noe bra. Hvis jeg bare visste...

Grunnen til at jeg valgte spesielt farmstay-programmet er at jeg brenner for alt som har med hest å gjøre og ønsket å kunne kombinere dette med å reise og oppdage et annet land. Og det er akkurat det jeg fikk. En del av tiden har jeg backpacket rundt i dette eventyrlandet og har sett og opplevd det mest magiske som finnes. Speilsjøer, snødekte fjell, fossefall, fallskjermhopping og mye mer. Og fremfor alt har jeg fått venner for livet.

Men mesteparten av tiden min i New Zealand har jeg tilbrakt hjemme hos verdens herligste familie. Hovedsakelig har jeg tilbrakt dagene mine i stallen med det jeg elsker mest. Men jeg har opplevd så mye mer enn det. De har tatt meg med på alle mulige eventyr. Hesteveddeløp, ski på fjellet, jaktdager, rugbykamper, sporing av rådyr i skogen, til fossefall og mye mer. Ting som jeg aldri kunne ha drømt om i min villeste fantasi. De har vist meg landet sitt. Lært om deres kultur og skikker. Jeg har kunnet hjelpe til med å mate kalvene hver morgen i 6 uker. Lek med valpene. Hjelp og dokke 8000 lam. De har rett og slett latt meg være en del av hverdagen deres. De har latt meg være en del av familien deres.

Selv om jeg nå har forlatt landet og oppdager andre deler av verden før jeg drar hjem igjen, bærer jeg med meg mange fantastiske minner og lærdom herfra. Tiden min i New Zealand har virkelig satt sitt preg på meg. Selv om jeg ser frem til å klemme familien min hjem igjen, vet jeg at jeg nå har en annen familie på den andre siden av verden hvor jeg vet at jeg alltid er velkommen. Og det er mer enn jeg noen gang kunne drømme om.