Turen til Sør-Afrika vil alltid være i mitt hjerte.

Hei.

Mitt navn er Maria Hansmark og jeg har reist til Sør-Afrika gjennom GoXplore for å jobbe som frivillig og å oppleve hva kulturen hadde å by på.
Jeg reiste hovedsakelig aleine, men kom i kontakt med en jente som også reiste gjennom GoXplore.
Vi fikk en god tone og bestemte oss for å fly ned sammen, og søkte om å få bo hos samme vertsfamilie. GoXplore var veldig samarbeidsvillige og fikset alt dette. Jeg skulle være i Sør-Afrika i 2 måneder, og delta på totalt 3 forskjellige programmer. Jeg var selvsagt veldig spent på dette. Aldri før hadde jeg vært så lenge borte, og ikke minst aldri vært så lenge og så langt borte helt aleine.

De 5 første ukene bodde jeg i et township kalt Kayamandi. Kayamandi betyr "home, sweet home", noe det absolutt ble. Jeg trivdes utrolig godt, og alle menneskene var så hyggelige. Under oppholdet i Kayamandi bodde jeg hos en vertsfamilie, mama og papa Zulu, og jobbet i en barnehage kalt Sizamile Crèche. I Kayamandi snakket mesteparten av befolkningen engelsk og/eller Xhosa. Xhosa-språket var veldig facsinerende, og jeg klarte til slutt å lære meg et par ord. Hos vertsfamilien bodde jeg med min reisekompanjong, en svensk mann, en godt voksen engelsk dame, en mann fra Zimbabwe og tre tyske jenter. Mama og Papa Zulu sitt barnebarn Botcha bodde der, og en liten periode deres niese Tembi.

Vi var som en stor familie og ble alle utrolig gode venner. Barna i barnehagen var ekstremt energiske. De hoppet på oss fra sekundet vi kom inn døren, til vi forlot barnehagen et par timer seinere. Tiden gikk stort sett til å leke, pluss noe læring innimellom. Vi tok med oss en musikkhøytaler og lekte stolleken, samt lærte dem blant annet makkarena-dansen. Vi fikk hver dag smake på middagen de serverte barna. Jeg er heldigvis ikke kresen, så jeg syntes dette var en spennende og interresant del av dagen. Jeg var svært nysgjerrig ovenfor å se forskjellen på barn i Norge og barn i Sør-Afrika, men omsider kom jeg fram til konklusjonen at barn er barn. De leker, de sloss, de griner og de ler.
Eneste var at noen av dem var ganske voldelig. I og med at det ikke var mye struktur i dagsplanen hos denne barnehagen, fikk jeg ikke opplevd (i like stor grad som på seinere programmer) hvordan ungene oppførte seg i forhold til disiplin og å ta beskjeder. Når det er sagt vil jeg påstå at barna i barnehagen oppførte seg bra, var stille når en voksen snakket, lyet og hørte etter på det de ble fortalt. Ellers i townshipet fikk vi opplevd litt av de lokale aktivitetene. Poetry-slam, Amazink liveshow og ellers å gå til og fra jobb i townshipet.
Hadde det vært opp til oss ville vi deltatt på mye mer, men i et slikt område hvor man er de eneste hvite blir man selvsalgt advart mot å gå fritt rundt, spesielt etter mørketid.
Det var vanskelig å måtte være så kritisk til mennesker som er så utrolig hyggelig mot deg.

Deretter dro jeg på haiprosjekt hvor jeg jobbet på båt og hjalp til med klientene som skulle dykke i haiburet. Jeg dykket selvfølgelig selv også. Stortrivdes på dette prosjektet. Var artig å gjøre noe helt annerledes og å hjelpe folk på en ny måte. Ble kjent med mange flotte mennesker, og bodde på et utrolig fint sted.

Siste prosjekt bodde jeg på hostell og jobbet i barnehage igjen. Denne barnehagen hadde mer strukturerte opplegg hver dag, og jeg bodde tettere på lederne i organisasjonen. Jeg fikk derfor mye innføring i hva vi skulle gjøre hele tiden. Dette resulterte i at man så veldig tydelig hvor udisiplinerte barna var. Det var vanskelig for dem å ta imot beskjeder, og noen av barna hadde lite respekt for de voksne. Dette er noe de jobber hardt for å endre i ung alder hvis det er et resultat fra hjemmetilværelsen. Det var altså mye mer strukturert her enn i den første barnehagen, men igjen, det var veldig fint å ta del i såpass mye forskjellig arbeid.

Her bodde jeg med mange andre frivillige, og det var et veldig sosialt og bra miljø. Fikk enda flere nye venner og hadde det kjempefint.
I tillegg var det et utrolig idyllisk sted. Surfestrand, gåavstand til byen og fantastisk utsikt mot Table Mountain. Noe som gikk igjen hvor enn jeg dro var de store kontrastene. Townships med tusenvis av små skur mennesker bodde i. Skittent og søppel overalt. 5 minutter unna var det storby med flotte kjøpesentre stappfullt av butikker med merkeklær og andre dyre gjenstander.

I løpet av de 2 fantastiske månedene har jeg opplevd så ufattelig mye at det er nesten uvirkelig å tenke tilbake på. Ekstremt mange inntrykk. Jeg har jobbet med barn, bodd med lokalbefolkningen, vært på robben island, hoppet i strikk, hoppet i fallskjerm, vært på safari, gått tur med løver, spist krokodille, ridd på elefanter, gått helt ubeskrivelig vakre fjellturer, vært i sør-afrikansk kirke, sett hvor atlanterhavet og det indiske hav møtes, vært på den mest sørlige tuppen av Afrika, sett live-show, vært på carnival i Cape Town, surfet, (sett et par fler kakkelakker enn jeg er komfortabel med), dykket med haier, sett delfiner og pingviner og mye mer.

Jeg har møtt så mange mennesker. Mennesker som jeg har blitt utrolig glad i. Har rett og slett fått meg venner for livet. Og ikke minst hatt en opplevelse for livet.

Takk til alt og alle som gjorde denne turen uforglemmelig.

Turen til Sør-Afrika vil alltid være i mitt hjerte.

Reisebrev fra 2015

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Frivillig Sør-Afrika.