Zambia har vært en helt utrolig opplevelse
Muli bwanji!
Denne sommeren har vært noe helt spesielt for meg. Jeg er utdannet lærer og bestemte meg for å gjøre noe utenom det vanlige denne sommerferien. Derfor reiste jeg rett og slett til Zambia i Afrika og jobbet som frivillig ved en skole der i fire uker. Jeg tenkte jeg skulle prøve å fortelle litt om hvordan de fire ukene har vært.
Jeg bodde i Afrika i en periode da jeg var liten, så jeg tror jeg visste bedre enn mange av de andre frivillige hva som ventet.
Vi ble hentet på flyplassen i en gammel minibuss hvor de stappet seks kofferter, fire ryggsekker og fire frivillige inni. På veien fra flyplassen klarte jeg ikke slutte å smile. Det føltes som om jeg var kommet hjem.
Når jeg sier jeg var i Afrika ser de fleste for seg at jeg har vært midt ute i bushen og bodd i en jordhytte, men jeg bodde i en liten by med butikker og kaféer og alt mulig. Vi bodde på et veldig fint, og sikket hostel med svømmebasseng og bar! De frivillige delte et eget hus på hostellet og bodde på sovesaler med fire til seks senger. Vi ble kjempe godt kjent, og ble i grunnen som en stor familie.
Hver dag gikk strømmen i fem timer, så da ble det ingen lys, ingen wifi og ikke varmt vann. Det tok noen dager å venne seg til dette, men etter en stund var det bare en del av den daglige rutinen å sjekke på listen på kjøleskapet når strømmen gikk og passe på å lade telefonen før den forsvant. For selv om vi var midt i Afrika var alle, både frivillige og zambiere, sterkt knyttet til telefonene sine!
Jeg tilbrakte formiddagene mine med en fantastisk fjerdeklasse ved en av de bedre skolene i byen. Jeg var den eneste frivillige ved den skolen de ukene jeg var der. Det var registrert 67 elever i klassen, men vanligvis var det bare rundt 53 som kom på skolen. Å undervise på en afrikansk skole var overraskende likt, men samtidig veldig ulikt fra den norske. Den største ulikheten var nok det at i Zambia er det fremdeles vanlig å bruke fysisk straff når elevene ikke gjør som de får beskjed om.
Likevel var det en fantastisk opplevelse. Hver morgen når jeg kom inn i klasserommet ble jeg møtt av at alle elevene reiste seg og et kor som sa «GOOD MORNING TEACHER. HOW ARE YOU?» perfekt synkronisert og kjempe høyt. Alle elevene var kjempe smilende og glade og jeg ble kjempe glad i dem.
Et av de beste minnene mine er da jeg prøvde å lære dem sangen «Jeg gikk en tur på stien», og det viste seg at de hadde samme sang på det lokale språket! Og den siste dagen gav en av jentene meg et armbånd hun hadde laget selv.
På ettermiddagene byttet vi mellom mange forskjellige prosjekt som skulle hjelpe lokalsamfunnet. Blant disse var det lese – og matteklubb hvor vi hjalp elever med lesing og matte, et after school program hvor vi hovedsakelig bare lekte med barna på en stor åpen plass, og voksenopplæring i engelsk. After school og voksenopplæringen var blant favorittene mine. På after school var det mange av jentene som ville flette håret mitt. Og voksenopplæringen var så kjekk at jeg vurderte nesten å flytte ned til Zambia for å undervise voksne på fulltid. De var så ivrige og villige til å lære!
Zambia har vært en helt utrolig opplevelse. Folkene der nede er utrolig vennlige og imøtekommende! Jeg har møtt så mange folk som jeg aldri kommer til å glemme, og sett så mange smilende fjes som alltid kommer til å være i hjertet mitt.
Hvis du noen gang har vurdert å reise ut som frivillig, slutt å vurdere! Gjør det! Det er en opplevelse for livet, og komplett umulig å angre på! Uansett om det kanskje er vanskelig og utfordrende innimellom er det så utrolig verdt det. Det er en stor verden der ute som bare venter på å utforskes. Jeg har i alle fall alle intensjoner om å reise mer!
-Siril H.H.
Reisebrev fra 2015
Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Community Service.