Intervju med Lene Rodegård

Lene jobbet som GoXplore-frivillig i Zimbabwe første gang i januar 2013. I desember 2013, 11. mnd. senere, reiser hun igjen tilbake for å jobbe som frivillig på Kids & Lions. Lene og fire andre norske frivillige har startet sin eget veldedige organisasjon for å kunne hjelpe barna på Midlands Childen Hope Project til en bedre hverdag og fremtid og prøver nå å samle inn midler de kan ta med seg tilbake. Lene organiserte blant annet en veldedighetskonsert i Nesbyen tidligere i høst og samlet inn hele 70 000 kroner. 70 000 kroner er mye penger og har stor verdi i Norge, men enda større verdi i Zimbabwe. Vi har vært så heldige å få et intervju med Lene. Les hvorfor Lene har forelsket seg i Zimbabwe nedenfor.

Hei GoXplore,


Midlands Children Hope Project har nå blitt plukket ut til en av tre finalister i Telio sin adventskonkurranse. Vinneren, den som har flest LIKES på bildet, får hele 10 000 kroner. Vi trenger derfor at folk går inn på bildet og LIKER det. 10 000 kroner vil ha så mye å si for byggingen av det nye barnehjemmet! Det vil ha alt å si for de fantastiske gatebarna våre, som virkelig fortjener å komme inn i varmen, og få den kjærligheten og omsorgen de aldri før har fått. Her er linken du må trykke LIKER på.
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, og nå har DU sjansen til å bidra til at gatebarna i Zimbabwe får det bedre!
Hvor jobbet du som frivillig og hvordan er det å jobbe som frivillig i dette landet ?
Jeg jobbet som frivillig i Zimbabwe, nærmere bestemt Gweru. Å jobbe som frivillig her er helt fantastisk! Du blir møtt på en varm måte, og tatt imot med åpne armer! Noen forstår imidlertid ikke helt prinsippet å jobbe som frivillig, og de tror vi jobber for penger, og at vi "tar jobben" fra lokalbefolkningen. Men stort sett blir du møtt på en fantastisk måte!
Hvorfor valgte du å jobbe som frivillig?

Jeg bestemte meg høsten 2012 for at det var på tide å prøve noe nytt igjen. Jeg kjente at etter å ha jobbet som sykepleier i 1,5 år hadde jeg lyst til å utvikle meg mer. Jeg ville prøve noe helt annet. Egentlig var planen å dra til New York og jobbe som sykepleier der, men så endte jeg altså opp i Zimbabwe.

Du har startet en innsamling for prosjektet. Hva går pengene til?
Da jeg kom hjem fra Zimbabwe ble jeg med i en frivillig veldedighetsorganisasjon som heter Midlands Children Hope Project. Vi er 5 medlemmer som alle jobber helt frivillig, og tar alle administrative utgifter selv. På den måten kan vi sende hver eneste krone som kommer inn ned til Zimbabwe. Hovedfokuset vårt er barnas utdanning, og det er alltid første prioritert. I høst har vi valgt å rette fokuset mot Zimbabwes mange gatejenter. Vi jobber med å bygge et nytt barnehjem, hvor vi vil få plass til hele 80 barn, både gutter og jenter. Jentene har vi ikke plass til på dagens barnehjem, og de trenger sårt å komme inn i varmen. De eies ofte av gruvearbeidere, som misbruker dem på alle tenkelige måter. Derfor har vi denne høsten fokusert på å skaffe penger til å få opp jenteavdelingen på det nye barnehjemmet.
Hvordan har innsamlingen gått så langt?
Innsamlingen har gått over all forventning! Vi hadde en veldedighetskonsert på Nesbyen nå i november, og nesningene alene har klart å samle inn over 70 000 kroner til jenteavdelingen!! I tillegg har vi hatt flere andre arrangement rundt omkring i landet, blant annet hadde vi en stand på kulturdagan i Fauske, hvor vi fikk inn godt over 4000 kroner! Vi har også en kampanje som heter Trening Med Mening gående nå i november, hvor vi har tre treningssentere som alle samler inn penger til jenteavdelingen! Neste uke starter også julekampanjen, hvor folk kan gi en julegave som virkelig gir mening! Mer informasjon finner man på www.hopeproject.no
Hvordan er det å jobbe på barnehjem?
Det å jobbe på barnehjemmet er helt fantastisk! Det er en ubeskrivelig følelse idet du banker på porten, og det kommer løpende en smilende unge etter den andre, som ikke kan vente med å gi deg en god klem! Det å se disse smilene og den takknemligheten de viser, når du vet hvor lite de faktisk har å rute med, det er helt utrolig. Når du vet at hver eneste dag er en kamp for å få endene til å møtes. Når du vet at hvis en av ungene blir syke, og trenger legetilsyn, så er det ikke rom for det, for de har ikke penger til det. Når du vet at de sitter ute og gjør lekser, fordi de ikke har lys inne. Når du vet at de er 26 gutter i alderen 4-16 år, som deler på 12 senger, som frem til i sommer ikke engang hadde madrasser. Når du vet at de har en grønn traktor, som de alle deler på, fordi de ikke har noen andre leker. Når du vet at fotballen de har, er en de har fått av en frivillig for lenge siden, og den er nå så godt brukt at den snart faller fra hverandre. Når du vet at de har et lite bord inne på et rom de kaller kjøkken. Når du vet alt dette, når du har sett alt dette, og når du da allikevel blir møtt av verdens lykkeligste og mest takknemlige barn, da kjenner du på en lykkefølelse du ikke trodde var mulig. Det å se at disse barna er takknemlige for det lille de har, og det å se at de mer enn gjerne deler med hverandre, selvom de ikke har nok til seg selv, det gjør noe med en.
Hva fikk deg til å starte innsamlingen?
Det som fikk meg til å bli med i Midlands Children Hope Project, og senere å starte innsamlingen, det er jo nettopp disse barna. Det er den 4 åringen vi fant på gata, som hadde blitt etterlatt av foreldrene sine da han begynte å bli syk. Det viste seg at han bare var litt forkjølet, og ellers var helt frisk. Det er den 15 åringen som fortalte meg om hvordan han hadde mistet begge foreldrene sine i en ulykke, og at den gamle damen som passet på han bare hadde forlatt han, slik at han måtte flytte på gata. Det er alle disse barna med hver sin helt utrolige historie, som likevel, etter alt de har vært gjennom, smiler og ler, og viser en takknemlighet og glede jeg aldri har sett maken til! Jeg føler derfor at det er ikke et alternativ å ikke forsøke å hjelpe dem! De har gitt meg så mye, og det minste jeg kan gjøre for dem, er å prøve å gi dem den tryggheten og kjærligheten de så sårt fortjener, men som de ikke før har fått.
Hva har du lært av å jobbe som frivillig?
Jeg har lært så uendelig mye! Jeg har lært å sette pris på de små ting! Jeg har lært å være takknemlig for det jeg har. Jeg har lært å ta vare på de små øyeblikkene i livet, hvor du kjenner på en enorm glede og lykkefølelse, bare ved å være til! Jeg har lært at jeg alene, faktisk kan gjøre en stor forskjell! Selvom jeg kanskje ikke kan forandre hele verden, kan jeg forandre noens verden! Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, og sammen så blir det lille vi gjør noe veldig stort!

Hvordan kan folk hjelpe til dersom de ønsker å bidra?
De kan melde seg som sponsorer for Midlands Children Hope Project. Da betaler de en valgfri sum i måneden, om det er 50 kr eller 500 kr er helt opp til en selv. Disse pengene går til å betale for barnas skolegang, gi de mat på bordet hver dag, og til akutte ting, som om noen trenger helsehjelp. Det som blir "til overs" går til å støtte byggingen av det nye barnehjemmet. Som sponsor vil du få navnet ditt på sponsortavlen vår, som henger på barnehjemmet i Zimbabwe. Du vil også motta månedlige nyhetsbrev med oppdateringer fra Zimbabwe, barnehjemmet og organisasjonen. Om man ikke ønsker å bli fast giver, kan man gi en enkeltdonasjon. Her er det også opp til den enkelte hva den vil gi. De kan da sette over penger på kontonummer 1720.26.30014. De vil da motta en takk i posten, og en oppdatering på hva pengene deres har gått til. Ethvert bidrag er til stor hjelp, og ingen beløp er for små. For 5 kroner kan man gi ett barn et varmt måltid, og det sier litt om hvor lite som egentlig skal til for å gjøre en stor forskjell. Man kan også engasjere seg mer, ved å starte egne innsamlinger. Vi har folk som arrangerer adventsyoga, vinlotteri på jobb, internasjonal uke i barnehagen for å nevne noe. Det er egentlig bare fantasien som setter en stopper for hva man kan gjøre. Disse summene tilsammen blir til slutt en stor sum, som man kan få gjort MYE med, og som hjelper disse fantastiske gatebarna så enormt mye! Send en mail til info@hopeproject.no for mer informasjon, så hjelper vi deg igang!


Hvordan har du opplevd å reise som frivillig gjennom GoXplore?
Det har vært en fantastisk opplevelse, og jeg er veldig glad jeg valgte å reise gjennom GoXplore! Du har da en trygghet ved at du blir møtt på flyplassen og kjørt dit du skal. Du har alltid noen som kan hjelpe deg med ting du måtte lure på. Hvis det oppstår vanskelige situasjoner, eller ting ikke går helt som du hadde tenkt så har du alltid noen bak deg.

Vil du anbefale andre å reise som frivillig?
Det vil jeg absolutt!! Hvis jeg kunne anbefalt alle å gjøre en eneste ting i livet, så ville det vært å dra å jobbe som frivillig! Det koster penger, ja, men det du sitter igjen med etter en sånn opplevelse kan ikke måles i penger! Du lærer enormt mye om verden, om livet og ikke minst om deg selv. Du står i situasjoner du aldri trodde du skulle havne i, du hører historier du aldri hadde tenkt tanken på at noen kunne oppleve. Du ser ting du ikke trodde var mulig. Og ikke minst, du møter mennesker som virkelig forandrer livet ditt, til noe positivt! Jeg vil faktisk tørre å påstå at du blir et bedre medmenneske av å jobbe som frivillig, for du ser ting fra en helt annen synsvinkel, og et helt annet perspektiv. Det er så absolutt verdt det! For min del så drar jeg ned igjen nå rett før jul, nettopp for å feire jul med gatebarna mine. For å gi dem en god juleopplevelse, og for å sette igang byggingen av den nye jenteavdelingen! Jeg gleder meg!!


GoXplore er veldig takknemlige for at det finnes mennesker som Lene, som virkelig gjør alt de kan for å hjelpe andre mennesker til en bedre hverdag. GoXplore ønsker å bidra ved å donere 1000 NOK til prosjektet. Vi kommer også til å trykke 'LIKE' på facebook i håp om at prosjektet vinner. Vi ønsker Lene lykke til videre og gleder oss til å se resultatet av innsamlingen.

Reisebrev fra 2015

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Kids & Lions.

Ring eller send SMS

Hjem » Reisebrev » Intervju med Lene Rodegård

Celina D bestilte Work & Travel Australia. Noe for deg?!