Login Åpningstider Julen 2018

Frivillig Arbeid i Ghana

En av x-plores Frivillig Ghana-reisende sender oss en mail.

Heisann!

Tusen takk for alle mailer jeg faar, er veldig hyggelig, og goey aa hoere hva som skjer hos dere alle. Jeg rekker ikke svare alle direkte, saa fortsetter med fellesmailer jeg...

Naa er det en liten stund siden forrige mail,og det er fordi jeg faktisk naa bor saa utrolig langt inne i bushen, at det er en smule vanskelig aa komme seg ut derfra =)

Jeg ble hentet i Tamale loerdag 16februar, av vertsfaren min, Joseph, og fikk et godt inntrykk med en gang. Angela, som jeg tok bussen med fra Accra til Tamale, ble hentet av sin vertsmor og vi tok tro-tro sammen paa vei mot Walewale. En tur som tok ett par timer, men veldig artig, for naa fikk man se det (som for meg hvertfall) er det virkelige Afrika, med roed sand og "leirhus" og saa videre. Det som viser seg, er at mange av de jeg har moett, skulle til Walewale. Men det har seg slik at adressen de opererer med, er postboksadr sine i Walewale, men saa bor alle spredd utover i villagene rundt. Og det er et ganske saa stort omraade. Vi gikk alle av tro-tro'en i Wulugu, hvor Angela's familie bor. Saa skulle Joseph og jeg videre. Han ba meg vente ved et tre, mens han ordnet med en venn som kjoerer taxi, til aa kjoere oss videre til Kpasenkpe, "min" village og bosted de neste ukene.. Og mens jeg ventet, kom det en kar med en stol, slik at jeg fikk sitte, og mens jeg sitter der, er det pause paa skolen i villagen, og jeg har plutselig 50 barn staaende rundt meg =) Syntes det var veldig moro med ett hvitt menneske, noen turte saavidt ta borti meg..

Satt oss saa inn i drosja, og jeg som syntes Wulugu var relativt langt ute i bushen, skulle virkelig faa oppleve bushen. Tok oss 1 og en halv time!!!!!!!!! aa komme til mitt hjemsted. "Veien", saafremt den i det hele tatt kan kalles vei, var kjempekomisk. Ikke beregnet paa den drosja, for aa si det saann, toerr ikke tenke paa hvordan den bilen saa ut under.. Saa begynte alle leirhusene og dukke opp, og det gikk opp for meg hvordan jeg skulle bo de neste ukene...hehe.. Jaja, for en stund er da alt mulig, disse menneskene bor jo slik hele livet, og er straalende fornoeyd med det. Men det viste seg faktisk at den "compounden" jeg skulle bo i, ikke er et leirhus, slik som dere sikkert naa ser for dere. Dere faar heller se bilder senere, men alt er bedre enn hvordan jeg trodde jeg skulle leve, for aa si det slik. Var to andre frivillige der ogsaa, ei norsk og ei fra Tyskland, saa var jo veldig greit! Var jo forberedt paa aa komme ut dit helt alene, men her tar man ting som de kommer, og bare utrolig hyggelig aa disse jentene her. Vi frivillige har egentlig en egen do, som faktisk "flusher", de har en stor tank de maa fylle med vann, saa det var jo luksus. Men saa er vi i Afrika, og her funker sjelden ting, saa derfor bruker vi ogsaa "hullet i bakken" =) Men var det jeg hadde trodd, saa at de i det hele tatt hadde et toalett overasket meg. Vannet "fetcher" vi i broennen, drikkevann faar vi av vertsfamilien (egentlig noe vi skal staa for selv, men her er det ingen butikker aa handle mat og vann i paa timers avstand, saa de har vel ikke saa mye valg) Staar at vi skal faa to maaltider om dagen, men vi faar tre, er vel det samme problemet der, er jo ikke noe sted vi faar tak i ting selv. Dusjen er saakalt "bucket shower", hvor vi har boetter med vann og en kopp som vi bruker til aa ta det over oss med. Og jeg sover i en seng!! (Tror jeg tidligere nevnte at den hos "rike" mama Mina ikke var den beste, men tenkte da at jeg sikkert kom til aa skulle ligge paa noe enda hardere, saa naar jeg fikk en seng med en helt grei madrass, ble jeg bare kjempeglad). Og med myggnettingen rundt, blir det reneste himmelsenga =) Maten er helt aalreit, ikke saa variert da. De har ikke tilgang paa saa mye,saa ikke variert, men for all del, helt grei. Savnet er etter frukt og groennsaker, for her i bushen har de ikke det heller... Saa om Joseph har vaert i en litt stoerre "by", har han gjerne med mango tilbake, fantastisk godt!!! Skal ikke saa mye til for aa glede oss. En gang hadde han kjoept inn en kasse med cola til oss, og hvem visste at en varm cola kunne smake saa godt=) hehe..

Barnehjemmet er et lite barnehjem, og noe helt annet enn hva jeg saa for meg. Ungene er fra 7-15 aar, og kun en av dem er faktisk foreldreloes. De andre har en gjenlevende forelder, men denne har kanskje giftet seg paa nytt, hvor ny ektefelle ikke vil ha med "tidligere" barn og gjore. Eller de har rett og slett ikke plass til aa ha alle boende i huset.. Snodig opplegg... Men ungene er saa utrolig selvstendige, at det nesten er skremmende. De fyrer opp baalet, slenger over gryta og lager maten selv. Vasker seg og , ja, ordner seg rett og slett paa egenhaand. Vi er der mer for aa leke med dem, taa oss litt ekstra av dem. Anderledes enn hva jeg hadde forestilt meg, men har vaert forberedt paa at her maa man omstille seg alt ettersom. Og saa har vi begynt med et helt nytt "prosjekt", er ei mor som har et handicap, mulig svak versjon av cerebral parese. Hun har et tvillingpar paa ett aar, og er den eneste til aa ta seg av dem, noe som til tider blir toeft. Saa derfor skal vi ta oss av dem paa dagtid, mens de andre ungene er paa skolen. Startet onsdag for en uke siden med dette nye prosjektet, og var utrolig mye grining =) Er jo skummelt nok med fremmede og naar de atpaatil er hvite, blir de livredde. Men naa har de begynt aa vende seg til oss, veldig goey aa se. Og jeg elsker jo disse bebbissene =)

Barna skal egentlig sove paa barnehjemmet, ligger paa matter paa jordgulvet. Men under regntiden foer jul, hvor det var flom her, hadde det vaert saa kaldt, at barna begynte aa sove hos Joseph, i noen av rommene. Og saa har det bare fortsatt saann.. Av den grunn blir det litt mye til tider, fordi man faktisk til enhver tid har barn rundt seg, dag, kveld og natt. Saa derfor bestemte jeg meg for aa haike med Josephs bror inn til Tamale, tok kun et par timer med firehjulstrekker.. Saa faar jeg sendt mail, og slappet av litt ett par dager. Saa har jeg tenkt aa kjoepe meg en iskald cola, spise pommes frites til middag (litt lei ris...), og hamstre frukt og vann opp paa hotellrommet =)

Neste helg skal jeg til Mole National Park, blir veldig goy. Da gaar man paa fotsafari, hvor man kommer relativt naert elefanter og til tider ogsaa andre villdyr.

Ellers saa maa jeg jo bare si at folket her er utrolig hyggelig, spesielt i villagen! De synes det er kjempefestlig naar vi hilser dem paa mampruli, det lokale spraaket, og de eldre kan le veldig av oss til tider, spesielt naar vi henter vann i bronnen. Latteren sitter loest hos alle, barn som voksne, og de virker bare som et utrolig lykkelig folk. Og maa vel si meg positivt overrasket over hvor utrolig bra man kan ha det, med saa faa ting tilgjengelig. Stortrives her nede altsaa. Selvfoelgelig er ikke alt bare lett, veldig kulturforskjeller og alt funker, (rettere sagt funker ikke)annerledes enn hjemme. Men der hvor jeg hadde sett for meg at jeg kanskje kom til aa foele det toeffere, ser jeg heller hvor bra man kan ha det uten alt ting og tang som jeg vanligvis omgir meg med.

Da maa jeg avslutte, vet ikke naar jeg faar skrevet igjen, men dere maa alle ha det riktig saa bra!

Klem Marianne

Marianne, deltaker på frivillig arbeid i Ghana.

Dette er et reisebrev fra en av deltakere på vår Frivillig Ghana program i 2005.

Hjem » Reisebrev » Frivillig Arbeid i Ghana

Vårt neste infomøte er i . Bli med, eller se alle de neste infomøtene her!