Josefine på et idrettsprosjekt i Zambia
Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.
Jeg var borte i omtrent 6 uker, hvorav halvparten ble tilbrakt i Livingstone, Zambia som frivillig. Den andre gangen reiste jeg gjennom Zambia, Botswana, Namibia og Sør-Afrika. Tiden min i Zambia og på prosjektet var FANTASTISK. Først og fremst kan jeg bare presisere at jeg reiste helt alene så til alle som føler seg nølende til å gå på noe slikt bare fordi du ikke har noen å gå med: STILL GO! Alle jeg ble venner med i Zambia (Når du bor på et kombinert hostell og frivillig overnatting møter du alle slags reisende) har reist alene.
I Livingstone har jeg møtt så fantastiske mennesker fra alle verdenshjørner, jeg har fått komme nær en helt ny kultur, møte fantastiske barn, spise mat jeg aldri trodde jeg skulle smake, se solnedganger over Zambezi-elven, svømme på kanten av Victoria-fossen, ble jaget av en elefant, kjørte den kuleste (og vanskeligste) haiken noensinne ned en dal mellom Zambia og Zimbabwe og leide sykler og stoppet i hvert veikryss for å spørre lokalbefolkningen "høyre eller venstre" og deretter finne veier og landsbyer som turister ikke har vært i før og MYE mer! Det har vært overveldende opplevelser, samtidig som det også har vært øyeblikk som har vært veldig tøffe. Når man leser om fattigdom i avisen, er det veldig lett å ta avstand fra det. Lukk papiret og fortsett med ditt vanlige liv. Å kunne se fattigdom så nært ved å besøke fattige landsbyer og møte mennesker og se hjemmene deres har vært det verste og mest sjokkerende jeg har opplevd. Det har fått meg til å forstå på et helt nytt nivå hvor urettferdig verden er, og jeg vil aldri se livet på samme måte. Men det har også fått meg til å innse nok en gang (etter ca. 768 bøker og filmer med samme moral) at penger og andre eiendeler ikke nødvendigvis gjør en person lykkelig.
Jeg valgte idrettsprosjektet og på formiddagen har jeg hatt idrettstimer med barn og unge på forskjellige skoler hver dag. På ettermiddagene går man på andre prosjekter (jeg tror det er ca 12 ulike Fellesskapsprosjekter man varierer mellom) sammen med de andre frivillige som varierer fra å lære voksne engelsk som frivillig går gratis dit to ganger i uken, tilbringe tid med gamle kl. aldershjem eller å holde «kunstklubber» for barn og rett og slett finne på morsomt håndverk. Ved å reise på dugnadsreise møter man folk og opplever kulturen på en helt annen (og mye morsommere og bedre etter min mening) måte enn om man går som en "vanlig" turist.
"Det er noe rart med å komme hjem etter en så stor reise både fysisk og mentalt. Jeg ser ikke noe på samme måte, men likevel er alt akkurat det samme." Jeg skrev i bloggen min https://loppaniafrika.wordpress.com/ etter at jeg kom hjem fra turen til Afrika. Så hvis du vil lese mer om turen min, kan du klikke deg inn på bloggen for jeg har massevis av innlegg der!
Les mer om frivillige reiser til Zambia
Noen bilder fra turen
Reisebrev fra 2015 (Oversatt)
Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Community Service.