Login

Reise til New Zealand

Det finnes faktisk ingen slanger, ekle krypdyr eller noe å være redd for på land eller i vann i New Zealand. Vi har vært mange steder (vi har kjørt i overkant av 450 mil), og gjort mye, her har vi kun tatt valgt ut de tingene som har gjort mest inntrykk... På denne turen har vi sovet i bilen, som var en Toyota Corolla, campet i telt med harde nesten ikke eksisterende liggeunderlag og sovet noen få netter på vandrerhjem. Alle de nettene vi har sovet i bilen, har vi parkert bilen på parkeringsplasser med do. Dusj har vi "lånt" på campingplasser rundt omkring...New Zealandere er utrolig gjestfrie..he he.. Vi har for det meste levd av brød, nudler, tunfisk, peanutbutter og syltetoy. Man skal ikke vaere kresen på mat når man må klare seg uten kjøleskap :0) Men naar sant skal sies saa har vi spist masse ute, så vi har kost oss bra ja. Da vi kom til flyplassen på Newzalands hovedstad, Auckland, var det bare å komme seg på bussen, dra ned til byen, finne et vandrerhjem, og slappe av...trodde vi...NEIDA, pga American Cup, var alt fullbooka! Ikke en eneste seng var ledig i hele byen paa hele 1,2 millioner mennesker. Da satte vi oss ned og begynte aa tenke litt...hva gjor vi nå?? Selvfølgelig hopper vi på en buss og drar nordover..til solfylte Bay of Islands. Men det gikk ingen busser den dagen..hmmm, nå måtte vi virkelig gruble litt. Så for vi vet ordet av det sitter vi i en bil og kjører nordover midt i rushen i Auckland - og ikke minst pa venstre side!! Scaryyyyy...! Heldigvis hadde bilen automatgir, vanlig gir hadde blitt litt for vankelig da girene ikke er på samme sted som vi er vant til. Men vi kom oss opp til Bay of Islands sm ligger 25 mil nord fra Auckland, og da var klokken blitt 21...snart leggetid. Vi parkerte på en parkeringsplass ved sjøen, la ned framsetene og la oss i soveposene. Vi la håndklaer og lakenposer foran vinduene. Dagen etter fikk vi spist frokost ved stranda før regnet kom, regna det i 3 dager...kjipt! Dette stedet som liksom skal være saa solfylt..? Vel, vi bestemte oss for å lete etter sola så vi kjørte sørover. 12 timer senere var vi i Wellington, der var sola, og hipp hurra saa glade vi ble!! På veien sørover fikk vi virkelig sett masse natur, det er ikke rart at Ringenes Herre ble spilt inn her. Fjellene ser faktisk ut som om de er kjempe gamle, mange av dem har en merkelig fasong og noen av dem ser nesten litt morsomme ut. Da vi kom til søroya, som er den øya hvor det meste skjer, og som har den fineste naturen dro vi til Nelson. Der fikk vi et infall, eller anfall..?? Vi skulle gå en lang tur i en nasjonalpark som heter Abel Tasman. Men vi måtte jo ha litt av vært aa ha med oss, vi hadde ikke akkurat tenkt aa campe...men vi ble campere..eller hva det nå heter. Vi kjøpte telt, liggeunderlag, stormkjokken, og plastikkbestikk. Paa 2 dager trasket vi 2,5 mil og sov i bushen...for ikke å glemme så hadde vi sekker på ryggen som veide ca 10 kg hver! Jeg tror vi trodde litt vel mye om oss selv..he he, det ble litt vel mye. Hverken Maria eller jeg har noengang hatt saa vondt i kroppene våre!!!!! Det var bra kaldt om natta, hutre hutre... saa vi fant fort ut at hosten var på vei og at vi måtte kjøpe nye soveposer!! Vel tilbake i Nelson fikk vi et tips om at i Hokitika skulle det vaere "wild food festival", så klart det måtte vi sjekke ut. På veien til Hokitika kjørte vi forbi New Zealands lengste hengebro. Den måtte vi jo se på, og kanskje gå over? Vel, vi gikk litt fram og tilbake på begynnelsen av broa..(den er ca 110 meter lang, ca 30 cm bred, og ca 15 meter høy...)For oss med høydeskrekk er dette virkelig en prøvelse! Men på 3. forsøket kom Maria seg over...jipppii!! Da kunne jo ikke jeg stå å se på, så på en eller annet måte kom jeg meg over. Uff, for en følelse...skikkelig ekkelt, heldigvis fikk jeg se Maria på andre siden, og da var det bare aa holde blikket på henne til jeg var over. Det eneste med denne broa er at for å komme seg tilbake, og det må man, så må man gå over en gang til...ja ja...det gikk.. I Hokitika var det sinnsykt masse mennesker(det bor ca 3 500 her, paa festivalen var det ca 20 000), og selvfølgelig var alle campingplasser fulle så vi fikk campe på en fotballbane på en skole. Vel, paa denne festivalen var det masse "mat", hvis man kan kalle det det...Maria spiste en mark som var fint innpakket som sushi..hun hadde litt problemer, men hun fikk den ned - flink jente! Jeg spiste en tunge, noe til seigt kjott skal man lete lenge etter..ellers så smakte vi paa "emu" - smakte som kjøttboller..For de som virkelig ville spise noe som muligens ikke var spiselig, eller bare vaere tøffe, saa kunne man spise oksepenis, saueøyne, mark i tequilashot, struts, rådyr osv.. Vi har gått flere lange turer, og den aller beste, og den tyngste turen vaar var i Franz Josef. Vi gikk 2 timer en vei for å komme opp til en isbre. At vi klatret på denne turen er ikke å overdrive. Her maatte man virkelig hold tunga rett i munnen, for man måtte gå over bekker, små elver, store deler av "stien" var glatt pga vann fra bekkene, hengebroer som så ut til å falle ned når som helst og trapper som på en eller annen måte var på utsiden av fjellsiden. Men når man kom opp - ojojoj, for en utsikt! Da følte man endelig at all klatringa var verdt det. Queenstown er adrenalinkikk byen nr 1 i verden. Det var her for 14 år siden at en mann hoppet i strikk fra Kawarawa brua. Det er ikke en eneste ting man ikke kan gjøre i denne byen, alt som har med adrenalinkikk å gjøre finnes her..Da vi liker å holde beina på bakken så gikk vi for det meste rundt og kikket...helt til den dagen da jeg fikk lurt med meg Maria opp i gondolen som går opp til et utsiktstårn mange hundremeter over bakken..Det var jo greit å stå der en stund, men så fikk Maria lyst til å høre hva prisen var for paragliding...joda, ikke lenge etter hadde vi betalt og satt i enda en heis oppover fjellet for å komme enda lenger opp. Da var det mye som svirret i hodene våre. De vi spurte om pris burde fått en pris i å overbevise folk om at dette ikke er farlig. Etter at utstyret var på, og alt var klart så var det bare å løpe utfor stupet..det var sånn det føltes for plutselig så var det slutt på fjellsiden...og helt plutselig seilte man rundt og så den supre utsikten. En helt fantastisk følelse å sveve rundt som en fulg! Men jeg vet ikke helt hvem som lurte hvem..? Kaikoura er stedet for å se delfiner, hvaler og seler. Så vi dro på en hvalsafari hvor man som regel også ser delfiner. 2 fluer i 1 smekk. Det tok sin tid, men til slutt fikk vi øye på en. De er ca 18 meter lange, men det er ikke mye man ser naar de ligger paa havoverflaten. Og det er heller ikke så mye å ta bilde av. Men etter ca 10-15 minutter så dukker de under igjen og da kommer halen opp - og det er den man skal ta bilde av ..fikk vi høre...så da knipset vi ivei :-) Ikke lenge etter fikk vi øye på enda en, og vi knipset i vei nok engang. Paa veien til land saa vi massevis av delfiner som svømte rundt båten. De hoppet rundt og det som vi hadde hørt om at de er lekne fikk vi straks se var sant. Spretne saker disse delfinene ja.. Routora er kjent for "hot mud pools" og geysere, og det er det nok av. Men det som man ikke snakker saa hoyt om er det forferdelige stanken som er der...yack! Skikkelig ille, saa der var vi ikke lenge. Men lenge nok til aa stikke innom et polynesisk spa, med varme bassenger og massasje. Der fikk vi i alle fall slappet av i et par timer. Etter ca 5 uker er vi tilbake i Auckland og i morgen går turen videre til Sydney, det skal bli så godt med sol & varme igjen! Og ikke minst cowboyskolen som begynner på mandag :0) Klemmer fra Maria & Bente

Dette er et reisebrev fra en av deltakere på vår Work & Travel New Zealand program i 2005.

Hjem » Reisebrev » Reise til New Zealand

Felicia B bestilte vårt Horses & Lions program for 2t siden. Er det noe for deg også?!