Login

Mormor hos løvene

På slutten av fjoråret oppdaget jeg ved en tilfeldighet at min drøm om å kunne være sammen med løver kunne gå i oppfyllelse. Jeg fant GoXplore som arrangerer turer for frivillige som ønsker å arbeide med barn og/eller ville dyr og jeg kunne gjøre min livslange drøm til virkelighet.Jeg valgte å reise til Lion Breeding (Antelope Park) i Zimbabwe for å arbeide som frivillig med løver. De er en del av Alert, en organisasjon som ønsker å redde løvebestanden i Afrika. I 1975 var det over 200 000 løver her. I 2012 er det antatt at det er bare 32 - 34 000! Årsaken er sammensatt og skyldes blant annet befolkningsvekst som gir stadig mindre områder for dyrene, trofejakt, jakt for å beskytte husdyrene, jakt for å få tak i knoklene. Det siste fordi oppmalte knokler fra løver er i ferd med å overta oppmalte nesehorn som det begynner å bli lite av. I noen deler av verden tror de at å spise dette gir styrke og potens!

Prosjektet har 3 steg. I steg 1 blir løveungene tatt fra moren etter 3 uker og når de er ca. en måned gamle, tas de med på turer ut i bushen for å tilvennes livet der, bygge selvtillit og øve seg på å jakte. I tillegg gir det prosjektet høyst nødvendige inntekter fordi gjestene betaler godt for å gå tur med løver. Det gås tur med løvene til de er ca. 18 måneder gamle. Deretter er de i store innhegninger til de kan slippes videre.

Som frivillig får man gå tur med løveungene som regel morgen og kveld. Opplevelsen er like fantastisk i soloppgang som i solnedgang. Vi går i bushen i et par timer sammen med løvene og nyter synet av dem når de leker eller forsøker seg på å jage impalaer, gnuer, sebraer eller til og med giraffer. Alt dette bare noen meter unna. Det er nesten så jeg må klype meg i armen noen ganger.

I steg 2 flyttes de til ett inngjerdet område på ca. 700 acre, der det også er dyr de kan jakte på. De har ikke lenger kontakt med mennesker utover å bli observert pr. bil. Vi får anledning til å være med forskeren ut og det er utrolig fascinerende opplevelse. Først gjelder det å lokalisere løvene og det er veldig vanskelig å se dem hvis de ligger stille i det høye gresset. Hvis vi finner dem, stopper vi bilen og starter med å notere data. Å stå i en åpen van bare noen få meter fra denne gjengen på 11 flotte løver, hvorav to hanner (far og sønn) er en av mine favoritter her. Noen ganger bare slapper de av (løver sover ca. 20 timer i døgnet!). Andre ganger har de nedlagt et bytte og spiser/slåss om det. Når de brøler bare meter unna, er det så hele bilen rister og du virkelig kjenner det i magen, både fantastisk og litt skremmende.

De 11 som nå er i steg 2 skulle vært flyttet ut i det fri for lenge siden, men dette er Zimbabwe og de har ventet i 3 år på den siste underskriften de trenger fra myndighetene. Resultatet er at de nå har 102 løver her som er i store innhegninger (bortsett fra de 11 i steg 2). Å fø nesten 100 store løver koster masse penger.Vi er daglig med på å rense innhegningene og å vaske og fylle drikketrauene. Løvene blir tatt inn i et bur tilknyttet innhegningen før vi kan gå inn og jobbe. De er nysgjerrige og kommer helt inntil gjerdet for å bli pustet i ansiktet! Fascinerende i være bare cm. fra disse svære dyrene selv om det er et nettinggjerde mellom oss. De store hanløvene liker å markere. De er utrolig treffsikre og du må være på vakt for å unngå en stråle midt i fjeset!

2 ganger i uken blir de matet og det er en del av vår jobb å kutte opp maten. Første gang jeg var her, hadde jeg en forestilling om at jeg skulle dele opp f.eks. en ku med skarpe redskaper. Virkeligheten er at du må prøve å dele opp et halvfrossent kadaver med en utrolig gammel og utrolig sløv øks! I tillegg får de mye innmat, foster osv. Alt omgitt av en utrolig lukt og hundrevis av fluer.

Andre opplevelser jeg er med på: Tidlig om morgenen (06.25 african-time, dvs. alt fra da til 07.00) kan vi være med opp til stedet elefantene holdes om natten. Vi renser innhegningen for nattens etterlatenskaper og følger deretter elefantene en tur i bushen. Det er 4 elefanter her og når man ser hvor mye de spiser, forstår man at det ikke er plass til flere, selv om området er stort (3000 acers). De river trær over ende som ingen ting. Flott å vandre sammen med disse gigantene. Elefantridning er også på programmet = flott opplevelse og støl bak! Det er en stall her og vi frivillige får et kort ridekurs (ca. 10 min.) før vi blir med ut i bushen på tur. Vi rir blant giraffer, gnuer, sebraer og impalaer. De som ønsker kan svømme med hestene og dra på overnattingstur i bushen til hest. Der sover de under åpen himmel på halmballer. De ansatte sørger for at tepper og nydelig mat blir bragt til leieren.

Andre oppgaver vi får er reparering av gjerder, lete etter snarer i bushen, plante nye trær, fylle digre hull i veien med elefantbæsj, spa litt jord over. Elefantbæsjen inneholde masse frø og dermed dannes det et nytt dekke på veien.Stedet her er nydelig. Vakre lodger, coffe-shop, spiserom, fireplace, bar osv. De frivillige bor for seg selv i rom med 2 eller 4. Rommene er helt ok, men veldig små. Etter min første uke her fant jeg ut at jeg var blitt for gammel til dette og oppgraderte til et standard-rom. Betaler 23 USD pr. natt (må betale for 2), men det er det verd for meg. Rommet er ikke stort, men jeg har det for meg selv. Det er felles dusj og Wc som er helt ok.

Området er vakkert rett ved en elv. De vanner hver dag, så alt er grønt og frodig i motsetning til omgivelsene som nå (vinter her) er helt brunsvidde. Det er masse fugler og aper i trærne og på stråtakene. Ganske bråkete av og til. Sebraen Half-tail rusler rund og nyter det grønne gresset. Han har forlatt flokken sin. Muligens en smart sebra som så at her er gresset virkelig grønnere! Lille mungos Mojo ble forlatt av sin flokk bare noen uker gammel. En av de ansatte fant ham og tok seg av ham. Sist jeg var her fikk han "morsmelkerstatning" og vi måtte ta ham med på små turer for å lære ham å finne mat. De spiser alt av insekter og biller. Fullvoksne tar de i hovedsak slanger. De lever i flokk og kaller på hverandre hele tiden med en høy pipelyd. Mojo kaller på flokken sin han også, noe som kunne være veldig enerverende. De har forsøkt å tilbakeføre ham, uten hell. Nå er han nesten fullvoksen og fyker rundt her på egenhånd. Han får ett rått egg og litt mark hver dag og piper ikke fullt så mye lenger.

Noen av de frivillige her jobber på barnehjemmet og drop-in sentret i ukedagene. Drop-in er et tilbud til Gweru's gatebarn, der de kan komme hver ukedag og få et måltid, prate litt og være sammen med de frivillige. De lever i små skur av papp bak noen busker. Med jevne mellomrom blir de jaget og området brent ned. Det er ganske mange barn fra babyer til 18-åringer. Få jenter fordi de ofte klarer å livnære seg ved prostitusjon. Mange av dem har hiv og situasjonen fortoner seg ganske håpløs. Jeg blir veldig lei meg og opprørt, men prøver å tenke at vi i alle fall hjelper litt.Stedet driver også et barnehjem. Der bor 28 gutter på 3 små soverom. Kjøkkenet har to kokeplater og to eldgamle kjeler. Oppvaskkummen er ganske enkelt ubeskrivelig! Det positive er at de slipper å bo på gaten. De har tak over hodet og voksenpersoner som tar seg av dem.

Noen frivillige fra Norge har startet en innsamlingsorganisasjon, hopeproject.no. De er utrolig flinke, jobber på frivillig basis og bruker ikke noe av det de får inn på administrasjon. Pengene de samler inn går i første rekke til å dekke skole, skoleuniformer og skolesaker for alle barna på barnehjemmet inkl. barna til de ansatte. De ansatte jobber i perioder uten lønn og det er derfor en hjelp for dem. I tillegg dekker de andre behov, sist penger til å borer etter vann i nærheten av det som skal bli et nytt barnehjem. Meningen er at de her etterhvert skal klare seg på egen hånd. Det er anlagt en stor grønnsakhage og et område for produksjon av kyllinger. De har fått avtale med hotellet her som vil kjøpe det de produserer.

Dessverre har byggingen av barnehjemmet stoppet opp på grunn av pengemangel, men jeg håper virkelig at det blir en realitet. Landet preges av mange år med økonomisk nedgang. Fra å være "Afrikas kornkammer" har de nå praktisk talt ingen ting. Mineralene som de har massevis av utvinnes ikke, jordbruket ligger helt nede og arbeidsledigheten er på 80 %! I tillegg er store deler av befolkningen hiv-smittet. De med god utdannelse har forlatt landet for å jobbe andre steder. Inger stoler på bankene og tar ut all lønn med en gang. Det vil si de som er så heldige å få lønn. Noen må gå i måneder uten, selv om de er i full jobb.

Hva får en svært godt voksen dame til å dra tilbake hit? Jeg var her i 4 uker i april/mai og hadde en fantastisk tid her. Dagene fulle av opplevelser og oppgaver. Jeg ble kjent med masse hyggelige frivillige fra hele verden. De aller fleste var ca. 40 år yngre, men det spilte ingen rolle! Følte meg inkludert hele tiden og fikk mange nye venner. En av jentene fra Australia kom til og med og besøkte meg i Drøbak etterpå. Følger fortsatt mange på Facebook der vi deler bilder og opplevelser. Det sies at du kan forlate Afrika, men Afrika forlater ikke deg. Det er sant og jeg lengtet fort tilbake.

Savnet naturen, lydene, luktene, løvene og de andre dyrene. Menneskene her har også gjort et uslettelig inntrykk på meg. Alltid smilende, hyggelige og omtenksomme. De møter hundrevis av frivillige og gjester, likevel husket alle navnet mitt og ønsket meg varmt velkommen tilbake etter 3 måneder! At maten også er fantastisk, er heller ikke noe minus.

Et av målene med turen denne gang var å få være sammen med løveungene som ble født 3 dager før jeg reiste hjem i mai. Pezulo og Pendo er to utrolig søte løveunger. De er fortsatt så små at du kan kose med dem, selv om du må passe deg for klør og tenner. De er utrolig nysgjerrige på verden og det å gå tur med dem er en fantastisk opplevelse. Det er også flott å gå turer med de jeg gikk med sist. De har nå blitt virkelig store løver og det er bare et par måneder til man ikke kan gå med dem lenger. I tillegg er det født 4 unger til. De er bare en måned gamle, men hvis jeg er heldig rekker jeg å få være sammen med dem før jeg reiser hjem igjen.Kan absolutt anbefale en slik pensjonist-tur!

Katrine - april og august 2014

Dette er et reisebrev fra en av deltakere på vår Lion Centre program i 2014.

Hjem » Reisebrev » Mormor hos løvene

saber a bestilte vårt Work & Travel Canada program for 64t siden. Er det noe for deg også?!