Maria i Ecuador

Ecuador var for meg, som jeg allerede har skrevet et par ganger, helt fantastisk! Helt fra jeg landet i Quito til jeg trist sa farvel til "familien" min på Galapagos, har jeg storkost meg.

På flyplassen i Quito ble jeg møtt av ei superkoselig og pratsom dame (som de fleste ecuadorianere er). Hun kjørte meg til bostedet mitt, som var en veldig stor leilighet som jeg delte med flere andre studenter og frivillige, med privat rom og bad. Jeg mottok også en perm med alt av informasjon for hele oppholdet mitt i Ecuador, og mer til. Siden jeg ankom på en lørdag, hadde jeg hele søndagen til å utforske litt av hva Quito hadde å by på, før skolen startet på mandag. Jeg og ei annen ny student, valgte å dra til Mitad del Mundo, altså "midten av verden", der ekvator krysser landet. Vi valgte å reise med diverse lokalbusser, da dette er en fin måte både for å bli kjent med byen og det er litt mer økonomisk enn en taxi.

De neste dagene var det hovedsakelig skole som stod på agendaen. I og med at jeg var alene på mitt språknivå, hadde jeg privattimer. Og læreren min, Martin, var helt fantastisk! Han var veldig flink til å snakke tydelig spansk slik at det var forholdsvis lett å forstå det som ble sagt, i tillegg så var timene både morsomme og varierende. Vi gjorde alt fra den typiske "tørre" grammatikken, til å spille spill, se på tradisjonelle videoer fra Ecuador og synge sanger på spansk. På ettermiddagene og kveldene dro jeg som regel sammen med de andre frivillige for å utforske byen litt, og deretter spise middag. I Quito har de veldig mange store og fine markeder med godt utvalg av varer, i alle verdens farger, og gode priser, så vi tilbragte også en del tid der.

Da lørdagen kom var det tid for å klatre opp Volcan Cotopaxi, verdens høyeste aktive vulkan. I og med at vulkanen måler nesten 6000 m.o.h., var det kun tillatt å gå et lite stykke. Dette var både for å unngå høydesyke, men også fordi høyere opp er det snø og vanskeligere terreng. Vi nådde hele 4900 m.o.h., og det er det høyeste jeg noen gang har vært. Veldig kult! Etterpå fikk alle tildelt hver sin sykkel, før vi syklet sammen ned til en liten sjø, hvor bussen vår stod parkert, for å ta oss med til lunsj.

Søndag ble min faste reisedag i Ecuador. Vi (jeg og min nye skolekamerat fra Nederland) hadde fått klare instruksjoner for hvordan vi skulle ta oss videre til vår neste by: Baños. Vi dro til busstasjonen i Quito, satt oss på bussen i retning vår nye destinasjon, og nøt utsikten gjennom bussruta. Ecuador har fantastisk fin natur og utrolig mye fint å se og nyte på en lengre busstur.

Da vi ankom Baños etter et par timer, gikk vi ca 400 meter til skolen vår, hvor vi ble møtt av herlige Shelly! Ikke bare hadde hun ansvar for skolen, hun var også vertsmoren vår. Vi bodde sammen med Shelly og hennes tre tantebarn og to hunder, og ble servert nydelig lunsj hver dag. Som i Quito, fikk jeg også her privattimer, og lærerne er virkelig flinke. Baños har også vanvittig mye gøy og fint å by på.

Selve byen er omringet av fjell og vakker natur, med fossefall, elver, utsiktspunkter og selveste Casa Del Arbol (med husken hvor det ser ut som man husker ut i evigheten) like i nærheten. Skolen tilbyr to gratis aktiviteter som man kan delta på, og jeg valgte å dra på canyoning (rappellere ned fossefall), og å leie sykler for å se alle de fine fossefallene som ligger rett i nærheten av byen. Og det var SÅ fint. Virkelig, virkelig en by som har mye å tilby, og jeg kunne lett oppholdt meg der mye lenger.

Så var det igjen søndag, og tid for å reise til en ny plass, denne gangen uten min kjære, nye nederlandske venn, som skulle videre til en annen by i Ecuador. Skolen hadde gitt konkrete og fine instrukser på hvordan reise videre, så dette var ikke noe problem å få til på egenhånd. Jeg satt meg på bussen i Baños, byttet buss i Gauyaquil, og etter et par timer med fantastisk bussvinduutsikt, ankom jeg sjarmerende Montañita.

I denne lille, fine strandbyen er det også overraskende mye å finne på. Spanskskolen der er veldig populær, og det er massevis av studenter med mange forskjellige nasjonaliteter som samles, også utenom skoletiden. Skoledagen er perfekt lagt opp til å ta surfetimer i løpet av dagen, noe jeg benyttet meg av hver dag. I tillegg tilbyr skolen diverse aktiviteter nesten hver dag, og jeg tok både yogaklasser og dro på "kakeutflukt". Byen har og et veldig bra uteliv, med et flust av backpackere med partyskoa på plass.

Min siste lørdag på fastlandet i Ecuador tilbragte jeg på hvalsafari, en times busstur fra Montañita, en plass kalt Puerto Lopez. Og det var helt fantastisk. Mannen fra reisebyrået som jeg bestilte gjennom sa at det var 200% sjanse for at jeg ville se hval, og jammen hadde han rett. Hele 3 hvaler svømte om hverandre og lekte og hoppet rundt, og det var virkelig gøy å få se så svære og sjeldne dyr på nært hold.

Etter tre uker med spanskkurs og reising på fastlandet, dro jeg til flyplassen for sjekke ut Galápagosøyene. Jeg jobbet frivillig i tre uker på en økologisk gård på øya Santa Cruz, mens helgene ble brukt til å utforske flere av de andre øyene i nærheten. Jeg fikk bo på gården jeg jobbet på sammen med en fantastisk fin lokal familie, og vertsmor laget hver dag en utrolig god, lokal lunsj til meg. Arbeidsdagen varte som regel fra 08 til 13, og resten av dagen kunne jeg bruke som jeg ville. Arbeidsoppgavene bestod blant annet av å plukke vekk ugress fra ananasplantasjen, plukke diverse frukt og grønnsaker, plante nye grønnsaker og hele prosessen fra kaffebønner på trærne til ferdig pulverkaffe.

På gården hadde jeg mitt eget rom med eget bad (til og med varmtvann), mens kjøkken og øvrige oppholdsrom var felles med familien. Det bodde også 5 herlige hunder på gården, kuer, høner, haner og kyllinger. Jeg tilbragte ofte ettermiddagene og kveldene på gården sammen med familien, da det tok meg ca 20 minutter å reise inn til byen. I tillegg var de utrolig fine mennesker, og det er god språktrening, da de ikke snakker engelsk.

Selve gården er utrolig stor, hele 24 hektar, og det er så svært at jeg var nære ved å gå meg vill et par ganger. Og stort sett hver dag møtte jeg på en eller to kjempeskilpadder, ofte var de større enn meg selv. Ekstra kult er det at disse dyrene kun lever fritt to steder i hele verden: Galápagosøyene og Seychellene. Etter et par ukers arbeid her lærte jeg utrolig mye, gjorde ting jeg aldri har gjort før, og det er også noe ekstra fint ved å jobbe frivillig og vite at man hjelper de som trenger det.

Santa Cruz, øya som gården ligger på, er den nest største av Galápagosøyene og er den øya med høyest innbyggertall. Her er det veldig mange restauranter og reisebyråer, og det er godt tilrettelagt for turister. Det er her de fleste turistene har "base" når de velger å utforske øyene, da øya har ferger og dagsturer til de fleste andre øyene i nærheten. På Santa Cruz ligger også utrolig fine Tortuga Bay, en strand som krever en liten gåtur for å komme seg frem til. Samt Las Grietas, en badeplass hvor man kan svømme i klart, blått vann mellom to høye klipper, og Charles Darwin Research Station, som har skilpadder i alle aldre og størrelser, men som også er en fin dagsaktivitet.

Ved siden av å bo og jobbe med min fantastiske familie fra Galapagos, fikk jeg brukt tid på å utforske de andre flotte øyene i denne unike øygruppen. Jeg tilbragte en helg på Isla Isabela, som er den største av alle øyene, hvor jeg blant annet fikk svømt med både havskilpadder og mange (!!) haier, sett flamingoer, iguanaer og sjøløver, og jeg besteg to vulkaner. Her har de også verdens største aktive vulkankrater, som er hele 10 kilometer i diameter.

Helgen etter reiste jeg til fine San Cristobal, som er den mest sjarmerende øya av de jeg besøkte. Det er færre turister der, og øya føles mer "uoppdaget". I tillegg oppleves den mindre, da det er gangavstand til nesten alt. Her dro jeg på en rundtur med båt rundt øya, hvor vi snorklet med haier og skilpadder igjen, samt så drøssevis av iguanaer og sjøløver, og fikk snorklet ved berømte Kicker Rock. Det er og veldig mange fine, kritthvite strender å besøke der.

Det er ofte flere dyr (skilpadder, iguanaer og sjøløver) enn mennesker som oppholder seg på paradisstrendene til Galápagosøyene. Man kan snorkle i timesvis og det føles som en helt annen verden under vann, det er mange vulkaner og vakker natur som ikke kan beskrives godt nok med ord. Og dyrelivet er, som de fleste allerede vet, helt unikt!
Så selv om jeg nå har reist videre til Ecuadors vakre naboland, Colombia, vil Ecuador bli savnet. Alle de vennlige, varme og pratsomme menneskene, den gode maten, den vakre naturen, det fine språket, alle mulighetene for å oppleve og gjøre nye ting, dyrelivet og selvfølgelig alle mine nye venner og bekjentskaper som jeg definitivt skal holde kontakten med fremover. Takk for alt, vakre, nye favorittland, det har vært en sann glede!

Maria

Reisebrev fra 2017

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Frivillig Ecuador.