Modigere enn noensinne - Annas magiske reise
Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.
Når jeg oppsummerer året mitt i New Zealand, kommer to ting til tankene. For det første har jeg gjort så utrolig mange ting som jeg har drømt om siden jeg var liten. Jeg har også gjort ting jeg ikke engang visste at jeg ville gjøre før jeg gjorde dem.
Som å svømme med delfiner i Kaikoura. For å stå opp klokken fem om morgenen og ved soloppgang gå ut på vannet med fjellene i bakgrunnen. Vi var i vannet i 55 minutter og svømte med Dusky Dolphins. Jeg tror ikke jeg hadde noen følelse igjen noe sted da jeg kom opp, men herregud, det var verdt det. Eller da vi kajakket i Abel Tasman på skikkelig turkis vann. Eller å sykle blant åsene på «det mest landlåste stedet i nord-New Zealand» som manageren vår likte å kalle det. Det faktum at jeg var livredd hele tiden jeg syklet er en annen historie. Og å ta vare på lam som mistet moren sin. Jeg er ekspert på å blande lammemelk nå! Eller da vi tok en tredagers fottur på Stewart Island som vi egentlig ikke var i form nok til, men som fikk oss til å føle oss enda stoltere når vi klarte det!
Det andre er at jeg har blitt modigere. Jeg er en sånn person som er redd for alt. Heldigvis har jeg en kjæreste som vet hvor langt han kan presse meg. Det er mange svingbroer i New Zealand og jeg vet ikke hvor mange av dem jeg har krysset nå, selv om jeg hater broer.
Heldigvis skjønner jeg ikke alltid at jeg skal være redd før jeg gjør ting og da er det for sent å rygge ut! Som å kjøre en zipline i Queenstown, stå på jetski i Airlie Beach i Australia eller rafting ned "Verdens høyeste kommersielt raftede foss". Imidlertid overlot jeg strikkhoppet til kjæresten! Som Nevis likte hoppet så godt at han gjorde det to ganger.
Jeg forlater New Zealand full av minner. Minner om utallige netter i telt på campingplasser midt i ingensteds. Minner fra steder så fantastiske at de må oppleves, ikke bare høres om. (Det er en grunn til at de kaller seg The real Middle Earth). Også minner fra Rotorua (geotermisk aktivitet på sitt beste), Oamaru (og verdens søteste små pingviner) og minner fra Blue Duck Station. Stedene hvor vi bodde en stund. Og kanskje mest av alt, minner om svingete fjellveier hvor man har lov til å kjøre 100 km/t, som alle anser som selvmord bortsett fra Kiwiene selv.
Jeg er også veldig glad for at vi valgte å bli en måned i Australia og tre dager i Hong Kong på vei hjem. En måned er selvfølgelig alt for kort til å se Australia, men vi tenkte at litt er bedre enn ingenting. Med start og stopp i Sydney leide vi en bil og kjørte non-stop innover og oppover i fire dager til vi ankom Mission Beach, omtrent en time fra Cairns. Der kunne vi gjøre noe som kjæresten min hadde ønsket å gjøre lenge og som overgikk alle forventningene mine. Nemlig å snorkle i Great Barrier Reef. Etter det jobbet vi oss nedover kysten tilbake til Sydney.
Hong Kong er en by jeg sannsynligvis ikke ville ha kommet til ellers. Jeg er veldig glad for at vi kom dit. Vi benyttet også anledningen til å reise til Macau en dag, det er bare en time unna med ferge. Der måtte kjæresten min gjøre det (utrolig dumme etter min mening selvfølgelig) for å hoppe verdens høyeste strikkhopp! Jeg trodde jeg var modig som sto og så på.
Jeg kan ikke anbefale New Zealand nok. Det er et land som alle burde oppleve og hvis du ikke har bestilt reisen ennå, så skjønner jeg virkelig ikke hva du venter på!
Les mer om Work & Travel New Zealand
Reisebrev fra 2016 (Oversatt)
Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Work & Travel New Zealand.