Login

Frivillighetsarbeid i India

 Det er en eksplosjon av farger og lukter som blir mitt første møte med India. Akkurat slik jeg hadde forestilt meg det. Fra øyeblikket jeg setter meg i rickshawen, en slags taxi, får jeg en fornemmelse av at dette blir en fantastisk reise. En reise både for å jobbe som frivillig, men også for å lære en annen kultur å kjenne. På godt og vondt. At det blir en reise som setter spor, det vet jeg.

 

 

Jeg holder meg fast mens biler tuter og suser forbi i alle kjøreretninger. Utenfor veien, midt i veien, i feil fil, i sikksakk. Vi suser forbi et grønt og frodig landskap med vakre kirker og fargerike, kitsch templer. Hellige kuer spaserer rundt og legger seg i veien, der de måtte ønske. Vi bare kjører mellom dem. Gjerne utenfor veien. Jeg må le litt fordi det er akkurat like crazy kjøring som du har hørt at det er her. Sjåføren min smiler og kikker litt mer i speilet enn på veien, mens jeg forteller hvor jeg kommer fra. Jeg viser frem postkort fra Norge. Det er midtnattsolen som denne gangen får størst oppmerksomhet. Vi snakker litt om India før han forteller om kona som har hatt to aborter. Det er noe galt, men de vet ikke hva. De har forsøkt lenge å få barn. Det er en åpenhet som jeg setter pris på.

 

Ikke så mye snakk om trivielle ting. Det liker jeg. Samtidig som det kan kreve litt mer av deg.

Min myke landing skjer i Goa. Den minste delstaten i India har sterke røtter fra det portugisiske herredømme, med Vasco da Gama i spissen under invasjonen i 1510. Den rundt 450 år lange kolonitiden har satt sitt preg både på arkitektur med sine hvitkalkede kirker og vakre fargerike hus. Men, det er også mat, tankesett og religion, som skiller denne delstaten fra resten av India. Nesten halvparten av befolkningen er kristne. Mange av prosjektene drives også av munker og nonner.

Goa er kjent for sine vakre strender, frodig og grønne natur, koloniale arkitektur, shopping på hippiemarkedet blant svaiende palmer på Anjuna beach, og Old Goa med sine vakre bevarte bygninger og kirker fra kolonitiden.

 

 

Frivillighetshuset der de frivillige bor ligger i Thivim, en liten landsby innimellom grønne åser ca. en halv time fra kysten. Her jobbes det med å tilby lokalbefolkningen pc-undervisning i garasjen ved siden av huset. Det er et tilbud som ikke hadde vært mulig uten de frivilliges hjelp. Som frivillig i India får du en innføring i kulturen, religionen og historien til India. Introduksjonsuken består av både sightseeing, matlaging - hvor du lærer å lage en indisk rett, båtcruise med dans, drar på kino og ser en Bollywood-film. Du gjør yoga og meditasjon to dager og siste dagen drar vi til Spice garden, en krydderplantasje hvor vi får omvisning og en helt fantastisk lunsj! Her gjelder det å smake på alt! Det er et måltid for alle sanser! Så utrolig god mat! Nam! Ved Spice garden kan du også ri elefanter om du har lyst til det.

  

Det må du betale selv. Siste kvelden i introduksjonsuken drar alle de frivillige ut for å spise middag på stranden til bølgebrus, svaiende palmer og levende lys. Det er en utrolig deilig opplevelse.  Det handler litt om kontraster her også. Det er en fantastisk opplevelse å jobbe som frivillig både det å jobbe men også alle opplevelsene ved siden av.

 

Det ble et sterkt møte på Mor Teresas senter i Panaji, hovedstaden i Goa. Det er her de frivillige hjelper til. Og det trengs.

Her er barn som ikke har noen. Barn som trenger hjelp. Barn med spesielle behov. Det gjør inntrykk å se babyer som har blitt funnet i søpla, forlatt for å dø.. Kanskje en ung mor håper at noen vil finne og ta vare på jentebarnet? Det vil vi kanskje aldri få vite. Jeg klarer ikke holde tårene tilbake. I en stor del av vår verden handler det om å ønske seg barn, og noen kan ikke få barn. Det blir et brutalt møte med en virkelighet der en baby inviterer til samspill med øyne og smil, men som ikke blir sett. Det er en følelse som vil sitte i meg for alltid. Et ønske om å gi et barn et bedre liv. Nonnene gir dem det de mener er nødvendig, men lite utover det. Det handler også om en ydmykhet i forhold til deres arbeid, samtidig som vi kan dele vår kunnskap. Enten det er om barns læring, motorisk utvikling, eller bare ved å stille opp og hjelpe til. Jeg er ikke i tvil om at de frivillige kan gjøre en forskjell. En stor forskjell i disse barnas liv. Lekeplassen på Mor Teresas senter var rusten og ødelagt, og barna var for det meste inne. Da de frivillige kom tok de tak i dette, fikk kjøpt inn maling og de reparerte lekeplassen. Et av barna var delvis lam fra hoftene og ned. Hun lå på gulvet da vi kom. Det var hennes verden. Et murgulv. Etter å ha funnet en rullestol som ikke ble brukt av en av de eldre, fikk hun lov til å bruke denne. Det var etter at frivillige hadde tatt initiativ til å gjøre livet litt bedre for denne jenta. Det tok ikke lang tid før hun greide å løfte seg opp, bevege seg bortover, først med hjelp og så uten hjelp. Hun smilte fra øre til øre:) Hun fikk en mestringsglede som gjorde at hun kanskje kommer til å ta enda større utfordringer etterhvert. Hun får et helt annet perspektiv. Hun er ikke på gulvet, hvor hun sleper seg bortover som småbarna ved siden av henne. Dette ga meg en enda sterkere tro på at frivillig arbeid nytter. At det utgjør en forskjell for ett barn. For ett menneske. Det teller for meg. At vi alle kan gjøre en forskjell!

 

Som frivillig kan du jobbe på flere forskjellige prosjekterSt. Anthony’s institute and orphanage er et katolsk barnehjem og en skole for gutter. Munkene som driver stedet er opptatt av at barna skal lære og kunne klare seg på best mulig måte senere i livet. Det er 66 gutter som bor her i alderen 6-15 år. De ønsker seg blant annet mer pc-undervisning, leksehjelp og noen som kan sette i gang sportsaktiviteter etter skoletid.

 

 

En annen opplevelse som gjorde inntrykk var kvinnene på Society of sisters of St.Joseph. Det er et lite senter som tilbyr korttidsopphold (1 dag- 1 år) og hjelp for kvinner og jenter som har havnet i en vanskelig livssituasjon. Det kan bo opptil 15-17 stk. Her er det sosialarbeidere som jobber med kvinnene. De jobber med og rehabiliterer kvinnene, slik at de kan stå på egne ben. En av kvinnene som selv fikk hjelp har nå fått jobb på senteret. De gir dem et trygt sted å være, omsorg og kunnskap. De setter stor pris på de frivillige som kommer og gir kvinnene lyspunkt og noe annet å snakke om i en vanskelig situasjon. Her settes i gang små prosjekter som blant annet å lage stearinlys som de selger.

 

Som frivillig kan man også jobbe med barn i barnehagen. Det involverer at du tar deg av barna, leker og synger for dem. På skolen (High School) assisterer du læreren og hjelper de som henger etter i timen. For å kunne jobbe med undervisning er det et godt tips er å google “Learning English is Fun”.

 

India har mange vakre strender, og Goa er spesielt kjent for sine langstrakte sandstrender. Morjim Beach er en av dem. Men, det er ikke bare mennesker som finner strendene attraktive. År etter år svømmer de utrydningstruede Olive Ridley havskilpaddene lange distanser for å komme tilbake til den samme stranden som de selv ble født på. På bestemte tidspunkt, en gang i året kommer hunnene opp på strendene om natten for å legge egg. Det tar ca. 50-60 dager for skilpaddeeggene å klekkes. I denne perioden er de sårbare. Derfor setter de frivillige opp gjerder rundt redene. Turtle Conservation Project jobbes med i en periode over 3 måneder i året. Noe av jobben til de frivillige vil bestå av å lete etter plasser der skilpaddene har lagt egg, for så å beskytte de. Skilpaddene har etter hvert fått mindre områder å legge egg på ettersom mennesker stadig bygger ut og okkuperer flere strender. Det blir mindre og mindre tilgjengelige områder for havskillpaddene å legge egg. Prosjektet jobber også med å spre informasjon som kan være med på å redde områdene.

 

En jobb som frivillig i India er noe som vil gjøre et sterkt inntrykk på deg, og ikke minst gi deg minner og opplevelser for livet! For India har alt!

Det er en herlig blanding av alt det du kan tenke deg i det du hører navnet. Hvis jeg skulle brukt ett ord om India, så måtte det bli LIV. Det er så fullt av liv! Og du føler enda sterkere at du lever. Det er ikke bare fargene, de vakre menneskene og luktene som gir det liv, men også de hellige kuene som regjerer i gatene, bilene og rickshawene som tuter, festivaler, markeder, den herlige krydderlukten og den fantastiske maten! Fargesprakende klesdrakter, hyggelige mennesker, tempelseremonier, festivaler, karma, religionene som gjennomsyrer alt, templer, kirker, markeder, musikk, røkelse, yoga-guruer, hippienes fotspor under palmer i Goa. Fra fattigdom til mektige palasser fra en svunnen tid i Maharajaens rike. Det er et land med store kontraster. Og jeg tror det nesten er umulig å reise i India uten å se og la seg røre av det.

Liv Unni Sødem, desember 2010

 

Dette er et reisebrev fra en av deltakere på vår Frivillig India program i 2010.

Hjem » Reisebrev » Frivillighetsarbeid i India

Vårt neste infomøte er i . Bli med, eller se alle de neste infomøtene her!