Login

Katarinas reise til India, 2012

17.februar 2012 begynte jeg den lange reisen min til India. Et land jeg absolutt skal reise tilbake til. Så mye inntrykk, fine mennesker og spennende kultur skal du lete lenge etter!

Jeg skulle jobbe som volunteer i Goa hvor jeg ble hentet på flyplassen av verdens snilleste taxisjåfør som kjørte meg til huset jeg skulle bo i. Mitt første møte med India var trafikken, og den var helt sinnsyk! Høy fart, skremmende forbikjøringer, kuer midt i veien, sikksakk-kjøring, tuting og stappfulle busser. Null stress altså! Ble vant til det etter hvert da, og vi flirte godt hver gang vi skulle ta bussen til jobb og måtte hoppe på i fart og stå helt sammenklistret i flere kilometer.

Introduksjonsuken var veldig spennende. Vi reiste rundt og fikk se mye av Goa, samtidig som vi ble bedre kjent med de andre frivillige. I introduksjonsuken lærte vi bl.a. yoga, var på markeder, kjøpte saree, ridde på elefanter, var på en krydderplantasje og så Bollywood-film på kino. Mye gøy!

 

Prosjektet jeg jobbet på var et senter for kvinner og barn i vanskelige livssituasjoner som het Ish Kripa. Jeg jobbet der sammen med Ingrid. Vi fikk se og oppleve mye forskjellig når vi arbeidet der, både på godt og vondt. Barna på senteret var utrolig søte! Vi lekte med dem hver dag, og ble veldig glade i dem etterhvert. De hadde ikke all verdens av utstyr på senteret så vi kjøpte fargeblyanter, tusjer og ark til dem som de ble veldig glade for. Ingrid lærte også et av de litt større barna å spille gitar, og det tror jeg hun satte veldig pris på. En dag lagde vi spåkopper sammen med barna, og det ble veldig populært. Fikk flettet inn litt engelskundervisning samtidig så det var veldig gøy!

 

De dagene og helgene vi hadde fri fra prosjektet brukte vi godt. Vi dro til ulike strender og overnattet i såkalte «beach huts» på stranden, og det var alltid like koselig. Vi lå på stranden, badet i havet og bare slappet av. Veldig deilig å gjøre akkurat det man vil!

Jeg og Ingrid dro på en litt lengre helgetur til Mumbai, og det anbefales absolutt! Tok fly, og bodde på et greit hostell i tre netter. Det var masse å se i Mumbai, og vi brukte dagene godt. Vi dro til Chatrapati Shivaji Terminus som er en jernbanestasjon som ligger på Unescos verdensarvliste. Var helt sinnsykt mange mennesker der, og vi gikk i kø så å si hele tiden. Bor faktisk rundt 20 millioner mennesker i Mumbai da, så var kanskje ikke så rart! Vi så også «The Taj Mahal hotel», «Gateway of India», «Marine Drive», «Dhobi Ghat» og «The Hanging Gardens» for å nevne noe. En av de siste dagene i Mumbai bestilte vi en guidet tur til slummen i «Dharavi», som er Asias største slum med hele 1 million innbyggere. Det var veldig spesielt å se hvordan mennesker i slummen lever. Gatene mellom husene var så trange at det bare var plass til én person om gangen, og de bodde veldig enkelt. «Dharavi» var likevel en veldig organisert slum med både bakerier, markeder, skole, barnehage og brannstasjon, noe som var veldig bra! I tillegg «Dharavi», og alle de andre severdighetene og attraksjonene vi fikk se og oppleve i Mumbai, fikk vi tid til både shopping, uteliv og masse god mat. En veldig fin tur!

Vel hjemme fra Mumbai fortsatte vi å jobbe på prosjektene våre. Et av barna på senteret hadde bursdag, så jeg og Ingrid hadde kjøpt to cd-er i bursdagsgave til henne som hun ble veldig glad for. Hun elsker Akon over alt på jord, så det kom ikke som en overraskelse at hun likte gaven vår! Siste dagen på prosjektet var utrolig trist. Vi ville ikke dra fra alle de fine, søte barna.  Jeg begynte å gråte, og jeg savner dem alle sammen!

17. mars 2012 hadde jeg vært 1 måned i India som volutneer, og nå skulle jeg reise videre rundt i India på egenhånd. Jeg tok fly til Delhi, hovedstaden, hvor jeg skulle tilbringe to netter før jeg skulle ta tog videre til Agra for å se det berømte «Taj Mahal». I Delhi bodde jeg på et fantastisk hotell midt i sentrum med verdens kuleste hotellsjef! Delhi er veldig stort, så jeg brukte dagene til å gå rundt å se så mye som mulig. Snakket med masse snille indere, men en del av dem kan også være ganske innpåslitne og pågående så man må være litt forsiktig med hvem man snakker med.

Etter to dager i hovedstaden, tok jeg tog til Agra. Jeg skulle bare være der én dag, kun for å se det kjente «Taj Mahal», som jeg følte jeg måtte se når jeg først var i India. Jeg fikk en guide som viste meg rundt og som fortalte om bygget og dets historie. Han tok mange bilder av meg foran «Taj Mahal», som forresten var utrolig fint! Både hovedbygningen, alle bygningene rundt, dekorasjonen, alle trappene og alle søylene har en betydning, og alt er symmetrisk. Det var så pent der at jeg gikk rundt i flere timer bare for å se på alt. Jeg var der helt til solen gikk ned bak bygningen, og da fikk jeg tatt noen kjempefine bilder.

Togturen tilbake til Delhi igjen var ganske problematisk da jeg havnet på feil tog, og endte opp i en liten indisk landsbygd der ingen snakket engelsk. Var veldig stresset, og visste ikke hvor jeg var eller hva jeg skulle gjøre, og ingen kunne hjelpe meg fordi ingen snakket engelsk og alle skilt var på hindi. Ganske umulig situasjon. Fikk etter mange timer og mye frustrasjon kjøpt en ny togbillett, men måtte vente på togstasjonen i 7 timer… Kom meg heldigvis hjem, og rakk akkurat flyet mitt tilbake til Goa!

De siste dagene tilbragte jeg i «beach huts» i Goa på stranden i Palolem og i Colva. Merket veldig godt at det hadde blitt varmere i luften på den tiden jeg hadde vært i Delhi og Agra. Temperaturene lå nå på rundt 32 grader i skyggen, og jeg gledet meg nesten til snø og kulde i Norge, bare nesten.

Har hatt en helt fantastisk opplevelse i India som jeg aldri kommer til å glemme. Har møtt masse fine mennesker og opplevd enormt mye, masse som ikke er mulig å beskrive en gang. Jeg vet at jeg skal tilbake!

Katarina Lunde, India 2012.

Dette er et reisebrev fra en av deltakere på vår Frivillig India program i 2012.

Hjem » Reisebrev » Katarinas reise til India » 2012

Vårt neste infomøte er i . Bli med, eller se alle de neste infomøtene her!