Johanna meldte seg frivillig med løver

Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.

Jeg heter Johanna og er 28 år og bor i Malmö. Jeg har jobbet på en barnehage i 3 år nå. På fritiden tilbringer jeg tid med venner og familie, jeg har alltid vært glad i dyr og barn og dette var min første store tur alene ut i verden.

Velkommen hjem, hvordan har du vært på løveprosjektet i Vic falls, Zimbabwe?
Takk så mye! Jeg har hatt det helt fantastisk, det er vanskelig å beskrive med ord alt jeg har opplevd på turen.

Da du landet i landet, tok noen deg opp?
Ja, vår frivillige koordinator Nathan var på flyplassen og hentet meg og noen få andre. Han sto klar med vannflasker og hjalp til med alle posene.

Hvordan opplevde du introduksjonen til prosjektet?
Akkurat som en introduksjon skal være, både i teorien og i praksis, lærte vi om hvordan alt fungerte. Da vi først møtte løvene, hadde vi allerede gått gjennom hva som gjaldt, og hvis jeg var usikker på noe, var det alltid noen der for å spørre.

Du valgte å være frivillig i 3 uker, var dette en rimelig tid etter din mening?
For en første tur var det nok nok, jeg personlig kunne ha blitt mye lenger, men det føltes likevel som nok tid til å bli kjent med løvene og også finne på andre aktiviteter. Bare å være der for 2v ville ikke vært nok for meg.

Hva var hovedoppgaven din som frivillig på løveprosjektene?
Stort sett bestod det i å være sammen med løvene, integrere seg med dem og bli kjent med dem. Hver dag tok vi med løvene ut på bushwalks hvor turister kunne komme og møte dem. Vår oppgave bestod også i å informere turistene om hvordan det er å være frivillig og hvordan løveprogrammet fungerer.

Fikk du også møte andre ville dyr? Hvordan var det?
Det var vanvittig flott! Den første dagen sto jeg med løvene foran meg, sjiraffer til høyre og elefanter til venstre, en mektig følelse! Jeg så mange elefanter under oppholdet og dro også på safari til Botswana, hvor jeg fikk se flodhester, bøfler, krokodiller og mange andre utrolige dyr.

Hvordan så en "typisk" dag ut på prosjektet?
Vi ble hentet på lodgen kl 06:20, da vi kom til masuwe drakk vi litt kaffe og våknet! Så gikk vi på vår første løvevandring, det kunne være med eller uten turister. Klokken 9 var det frokost, og da var aktivitetene varierte, det kunne være alt fra å lære om de forskjellige språkene som brukes i Zimbabwe til å gå ut på en skole og holde en leksjon om løver. Klokken 12 spiste vi lunsj på masuwe, så dro vi tilbake til hytta og hadde fri til 15:20. I sommerpausen kunne vi gå på markedet, hvile eller bade i bassenget. Du hadde også muligheten til å bo på masuwe og integrere deg mer med løvene hvis du foretrakk det. Ettermiddagen besto av en ekstra løvevandring, deretter samlet vi oss på masuwe og gikk gjennom hvordan dagen hadde vært og hvordan morgendagen så ut. Så dro vi tilbake til hytta hvor vi spiste kveldsmat.

Fikk du være sammen med løvene slik du forventet?
Det er aldri mulig å forestille seg hvordan det må føles å møte løver, men før jeg dro hadde jeg håpet å i det minste komme nærme og muligens klappe dem. Dette gikk i oppfyllelse den første dagen, så etter det føltes alt som en bonus. Etter som dagene gikk begynte jeg å bli kjent med løvene, se deres personlighet og etter hvert ble løvene kjent med meg også. Det viktigste er at du ikke glemmer at de er ville dyr og alltid har respekt for dette.

På prosjektet i Vic falls får du også hjelpe lokalbefolkningen litt (f.eks. skole, og barnehjem), kan du beskrive hvordan dette var, hvor lenge og hvor mange dager i uken du gjorde dette?
Vi var på skolen en gang og hadde en leksjon om løver med 12 åringer, dette var veldig gøy. Alle var så nysgjerrige på oss og stilte mange spørsmål om de forskjellige landene vi kom fra. Det viste seg at ungene kunne nesten mer om løver enn oss.

Vi besøkte barnehjemmet hver lørdag ettermiddag, dette er nok et av favorittminnene mine. Siden jeg jobber på en førskole i Sverige, elsker jeg å tilbringe tid med barn, det første besøket var ganske vanskelig. Barna har ikke mye, fillete klær og alle spiser på bakken. Men så fantastiske barn det er, alle var så utrolig glade da vi kom dit, de løp mot oss og hoppet i armene våre. Vi hjalp til med å dele ut mat til alle, så resten av ettermiddagen spilte og spilte vi fotball.

Hvordan var alt på prosjektet som helhet sammenlignet med det du hadde forventet?
Mye bedre! Jeg var forberedt på at det ville bli vanskelig å tilpasse meg og at jeg ikke ville føle meg hjemme. Men alle som bor og jobber i Vic Falls var virkelig fantastiske og hjelpsomme. Jeg følte meg aldri alene og viktigst av alt følte jeg meg utrolig verdsatt, både som person og frivillig.

Hvordan syntes du sikkerheten var på prosjektet?
Sikkerhet var viktig for alle, jeg ble informert om hva som gjaldt både før jeg dro og når jeg kom ned. Det var ikke mange regler, men de som fantes ble virkelig fulgt.

Hva var det store høydepunktet på din frivillighetstur?
Det var mange høydepunkter på turen, vanskelig å velge bare ett. Første gang jeg klappet løvene, strikkhopping, safari i Botswana og besøket i Devil's pool i Zambia er noen av mine favoritter, men jeg kunne ha fortalt dere om mange flere høydepunkter.

Opplevde du Zimbabwe som et trygt land å bo i?
Det føltes trygt under hele turen, det var spesielt turistpoliti som gikk rundt i Vic Falls og man kunne alltid henvende seg til dem. Hvis vi ville dra et sted når det var mørkt, tok vi en taxi. Jeg følte meg aldri bekymret.

Hva er det beste minnet fra turen?
Alle opplevelsene jeg har vært gjennom, samt alle menneskene jeg har møtt. Jeg vet at noen av dem vil jeg ha som venner for livet.

Kan du anbefale noen å dra og oppleve det samme som du gjorde i Zimbabwe?
Uten tvil, JA! Jeg oppfordrer alle til å gå og jobbe frivillig på et tidspunkt i livet, det er en flott opplevelse som gir et perspektiv på livet.

LES MER OM VÅRT LØVEPROSJEKT, VICTORIA FALLS.

Reisebrev fra 2012 (Oversatt)

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Victoria Falls.