Login Åpningstider Julen 2018

Min reise til India, Nepal og Thailand, 2014

Det er ikke hver dag du setter deg på et fly alene, til andre siden av jorden, og du vet lite om hva som egentlig møter deg. Du skal oppleve en ny kultur, møte nye mennesker, men dette skal ikke bare skje en gang, og i ett land, men i tre forskjellige. 4. Januar 2014 satte jeg kursen mot Asia, mot India, Nepal og Thailand, og tre og en halv måned med frivillig arbeid. Seks uker i India, fire uker i Nepal og til slutt fire uker i Thailand.

Mitt første stopp var India, rettere sagt Assenora, Goa. Fremme i de frivillige husene, var den første uken, introduksjonsuken, over på et blunk. Den bestående av en del bilkjøring ”the indian way”  (noe som i seg selv er en vill opplevelse), yoga og matlagingskurs, vips stod første dag på prosjektene for tur;

Undervisning av slumbarn på formiddagen, og barnehjemmet ”Don Bosco” på ettermiddagen. Slummen var en oppvekker, de har jo så å si ingenting, likevel er ungene utrolig blide, og gløder opp med en gang de ser deg. Samtidig er det ikke lett, å gå inn der å skulle gjøre en forskjell gjennom undervisning. Kommunikasjonen var til tider et problem, da flertallet kunne minimalt med engelsk. Barnehjemmet bestod av 42 gutter, alle glad i å sloss og jaktende på din oppmerksomhet. Med mannlige ledere, er det ikke like lett for to jenter å komme innpå. Men du var der for barna, og til syvende og sist er det deres glede og smil man ønsker å se. Gleden var spesiell stor da noen av guttene lærte seg ”Kjerringa med staven” og det utenat. Jeg var også på et eldrehjem, hvor vi spilte kort, danset og snakket med de gamle. Mer krevde de ikke, bare noen som ønsket å tilbringe tid med dem.  

De seks ukene i India fløy uten at jeg engang merket at jeg hadde vært borte fra Norge i 1,5 måned allerede. Da jeg smått begynte å pakke sakene mine, var det eneste jeg tenkte; ” hvorfor reiser jeg videre? Hvorfor drar jeg herfra, når jeg har funnet min plass og gode venner?”. Jeg var selvfølgelig spent på Nepal og hva det hadde å tilby, men jeg var jo så trygg i Assenora og India, det føltes virkelig ikke riktig å forlate alt sammen, og starte helt på nytt i et helt nytt land.

Nepal, og Kathmandu var virkelig noe helt annet, ikke bare temperaturen, strømbrudd opp mot 12 timer daglig og lite vann, men også det at jeg bodde hos en nepalsk familie. Det var rart å bli tatt inn som ”datter” hos noen du akkurat hadde møtt. Opplegget i Nepal var mye mindre enn det i India. Med færre frivillige rundt seg, følte jeg plutselig på det at jeg var alene på et annet kontinent. Også her skulle jeg jobbe på barnehjem, og når jeg startet å jobbe, ble jeg ikke transportert frem og tilbake slik jeg tidligere var vant til. Sammen med ei annen norsk jente, flyttet vi likeså greit inn på barnehjemmet i Patan og ble boende der under oppholdet. På dette barnehjemmet var det kun 10 gutter og jenter, et merkbar forandring fra alle de 40 gærne guttene i India. Å bo så tett med barna og familien som drev det, gjør at man automatisk blir mer knyttet til hverandre og raskere kjent. Det gir også et større innblikk av de mange kulturforskjellene, og dette på ”close hold”. For ei nordmann vant til frihet og likestilling, var ikke alt i den nepalske kulturen like lett å forstå, og jeg måtte si til meg seg at slik var det her, aksepter det. Erfaringene jeg sitter igjen med, er noen helt andre en de jeg fikk på barnehjemmet i India. På godt og vondt! Igjen ble jeg skremt over hvor fort tiden går når du er i omgivelser du trives i, og har en fast rutine som innebar blant annet å hjelpe barna med lekser og leke med de, fylle vann når det var strøm og daglig kosting av huset og oppvask.

Plutselig var det gått enda en måned, og reisen til min siste destinasjon stod for tur. Denne gangen satt jeg ikke med samme følelse jeg gjorde da jeg dro fra India, og til Nepal. Det var selvfølgelig trist å reise fra et land jeg hadde blitt så glad i, men nå hadde jeg vært gjennom dette to ganger allerede, og jeg kjente jeg gledet meg til å se hva Thailand kunne by på. Jeg var rett og slett klar for det neste steget videre!

Opplegget i Thailand, eller Singburi var mye større en de jeg hadde vært borti til nå. Spesielt var det stor forskjell å gå fra å være meg og kun en annen frivillig i Nepal, til å være opptil 40 – 50 fordelt på to frivillige hus i Thailand. Til nå hadde jeg også vært vant til å ha en eller flere norske rundt meg, slik skulle derimot ikke bli i Singburi. Her var jeg faktisk den eneste norske, og det nærmeste jeg kom ”mitt språk” var to danske. Ettersom det var ferie den tiden jeg tilbragte i Thailand, var det svært få barn på barnehjemmet. Derfor ble det det mye maling og sementlaging, arbeid rimelig annerledes det jeg drev med i India og Nepal. Men det gjorde ingenting å få bidra med noe litt mer fysisk også. Den aller siste uken av reisen min gjennom GoXplore ble tilbragte på Koh Samet, en beach week hvor du kun skulle slappe av og nyte livet. Det var absolutt en god avslutning på en lang reise med mange inntrykk!

Jeg så takknemlig for at jeg tok denne reisen, for det har vært litt av en opplevelse! Ekstra spesiell ble den, med kombinasjonen av de tre landene som man tenker seg er rimelig like, men som jeg lett merket forskjeller ved. Ting endret seg, og det var en faktisk en omstillingsprosess å dra fra ett stopp og til neste, men jeg angrer overhodet ikke på at jeg fikk en bit av mer enn kun et land. Jeg har lært mye om meg selv, men også om kulturene og kulturforskjellene mellom India, Nepal og Thailand.

Det ble en fantastisk opplevelse som alltid kommer til å sitte i meg, og ta med meg videre :)

- Eline Rolfsen Aas


 

Har du lyst til å gjøre det samme som Eline? Du finner mer informasjon om program og påmelding for India, Nepal og Thailand på våre hjemmesider.

Har du spørsmål er det bare å kontakte Elin

Dette er et reisebrev fra en av deltakere på vår Frivillig India program i 2014.

Hjem » Reisebrev » Min reise til India » Nepal og Thailand » 2014

Jenny I bestilte vårt Gruppereise Cuba & Costa Rica program for 11t siden. Er det noe for deg også?!