Horses & Lions, 11. april – 12. juni, Emma Eliasson

Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.

Horses & Lions, Zimbabwe, 11. april – 12. juni, Emma Eliasson

Å prøve å skrive ned det jeg har opplevd på Horses & Lions er veldig vanskelig. Ingen ord eller setninger vil noen gang kunne beskrive hvor fantastisk jeg har vært der i løpet av mine 9 uker. Jeg var frivillig på heste- og løveprosjektet deres, hverdagene ble tilbrakt i stallen og i helgene var det aktiviteter med løvene.

Det var totalt 42 hester, omtrent halvparten var inne om natten og resten var ute. Hestene som var ute i løpet av natten var safarihestene, de som gjestene rir mest av tiden. Så hver morgen samlet vi oss tidlig for å ri ut for å finne hestene for å ta dem tilbake til stallen igjen når solen sto opp. Jeg elsket soloppgangen rundt opp som det kalles. For det var noe utrolig å våkne på hesteryggen samtidig som solen sto opp, og det er den beste starten på dagen man kan få.

I spennet etter hestene kl 6.30 om morgenen

Vi syklet mye utover soloppgang rundt opp også, noen ganger syklet vi 6 timer om dagen. Enten gjorde du vilttellinger ute i parken, eller grensepatrulje hvor du sjekket at gjerdene rundt parken var intakte. Ute i parken kommer man utrolig nærme dyrene, å stå 3 m fra en sjiraff er noe som ikke engang kan beskrives. Når du sitter på hestene blir dyrene mindre sky og sauene kommer veldig nærme.

Polocrosse var noe som ble spilt mye og det er absolutt det morsomste jeg har prøvd! Liker du hester, fart, ball og lagsport er dette helt perfekt. Noe annet vi også gjorde var å hoppe. Jeg var så heldig å få gå på to hoppkonkurranser i Bulawayo som var veldig morsomme og lærerike. Mange av hestene hos AP har ikke hoppet, og før den første konkurransen hadde vi stort sett bare en eller to uker på å lære noen av dem. Men det gikk kjempebra og alle gjorde det veldig bra.

Polocrosse

B ulawayo

Jeg og favoritten Manana som var så dyktig!

Når vi ikke var i stallen og med hestene, var det løvene som gjaldt. De gjorde aktiviteter som løveturer, unger satt sammen med løveungene slik at de ble vant til folk, lagde leker til dem, kjøttlaging hvor du forberedte og ga mat til løvene. Det var spennende å se de største hannløvene kjempe om hvem som skulle få maten først og det gikk ganske vilt. Men ellers er løvene utrolig hyggelige mot hverandre, de er veldig kjærlige, klemmer, slikker og leker som var gøy å se. Å være så nær løvene føltes utrolig og surrealistisk!

Å gå her er egentlig det beste jeg har gjort, men også blant de vanskeligere. For uansett hvor mye du ikke ønsket det, nærmet det seg siste dag da det var på tide å reise hjem igjen. Det var veldig vanskelig å forlate alle hestene, løvene og menneskene. Jeg har våknet tidlig mange morgener hjemme i Sverige og vært klar for round up, men innsett at jeg ikke er i Zimbabwe lenger og har den muligheten. Men det er ingen grunn til å være deprimert, for jeg vet at jeg skal tilbake dit og oppleve det hele igjen!

Reisebrev fra 2016 (Oversatt)

Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Horse Management.