Cuba - To uker av livet
Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.
I fjor sommer dro jeg til Cuba. Et land jeg forlot med mange inntrykk, følelser og fantastiske minner i sekken. I denne reiseskildringen vil jeg bruke ordenes kraft til å prøve å gjenoppleve og ta deg med til mine to uker i dette interessante landet.
Når jeg tenker på Cuba, kjenner jeg den fuktige varmen intenst treffe huden min, svetten som får klærne mine til å feste seg til kroppen og kløen fra myggstikk på bena. Jeg kan smake varmt flaskevann, resorber og sterk morgenkaffe. Frisk avokado og søt, moden mango. Smakløs ris med bønner og bananchips. En forfriskende islatte fra El Café. En kald mojito fra en nærliggende bar og en forfriskende lokal øl på Jakeras takterrasse med nyfunne venner.
Når jeg tenker på Cuba, hører jeg musikken i Havanas gater, salsaen fra høyttalerne fra danseskolen og lyden av gamle biler og sykkeltaxier som passerer utenfor vinduet. En mjauende kattunge, hunder som løper fritt og fredelig på gatene. Jeg hører bølgene slå mot kysten langs el Malecón, den fredelige lyden av AC og viften i rommet når jeg legger meg. Likevel hører jeg den ekko stillheten når strømmen går midt på natten og jeg våkner noen timer senere i svette laken.
Når jeg tenker på Cuba, tenker jeg på den sterke kulturen og historien som landet bærer på. Et land som puster ut sin revolusjon. Foran meg ser jeg gamle amerikanske biler, veggmalerier av Che Guevara og Havanas fargerike, men slitte arkitektur. Jeg ser åpne vinduer, folk på balkonger og gater som roper og hilser på hverandre. Åpne dører på gløtt. En vei inn i noens stue, inn i en annen verden, en annen virkelighet.
Når jeg tenker på Cuba, ser jeg fredelige mennesker bevege seg ut i gatene, fri for telefoner og sosiale medier, fanget opp i øyeblikket. Hjelpsomme, tålmodige cubanere søker nysgjerrig kontakt. Foran meg ser jeg barn som sparker en ball midt på gaten og en ni år gammel gutt i Wi-Fi-parken som kommer opp og vil snakke. Jeg svarer på rustent spansk, men han forstår meg fortsatt. " Spansktimer lønner seg".
Når jeg tenker på Cuba, hører jeg latteren fra spansktimene med mine to klassekamerater og læreren min. Jeg kjenner den avslappende atmosfæren og oppmuntringen til å tørre å snakke spansk. " Du kan! Tro på deg selv!" Jeg kjenner rytmen i kroppen, til musikken fra danseskolen, gatene, barene og festen på takterrassen. En fuktig hånd tar min for å invitere deg til dans.
Når jeg tenker på Cuba, ser jeg den vakre naturen i Viñales. Jeg hører lyden av hanen som blir gal, hesten som gnisser og en kalv som roper på moren sin. En hestevogn ruller mot grusen gjennom det grønne landskapet. Jeg kjenner lukten av sigarer, myggmiddel og solkrem og smaken av cubansk rom. Jeg kjenner håret flagre mot ansiktet mitt mens vi suser nedover motorveien i en overfylt taxikollektiv med vinduene åpne, på vei hjem til Havana.
Cuba er som ingen andre steder jeg har vært, og når jeg tenker tilbake på tiden min der, tenker jeg at to uker av livet er altfor kort tid til å tilbringe i et så fascinerende land. Det er imidlertid lenge nok til at et sted som Havana etser seg inn i hjertet ditt, skaper en lengsel i deg etter å vende tilbake til stedet hvor du ble forelsket i salsa og dens fargerike kultur. Gå dit og prøv selv. Utforsk og opplev! Gå på oppdagelsesferd! Du vil ikke angre på det. Jeg lover!
/ Nathalie
Reisebrev fra 2018 (Oversatt)
Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Viva Cuba.