Melissa jobbet som frivillig i Ghana
Følgende reisebrev er skrevet av en GoXplore deltaker fra et annet land og er automatisk oversatt til norsk. Teksten kan derfor være litt utydelig til tider.
Melissa Mårtensson, 18 år, går nå siste året på en videregående skole i Malmö. Etter endt utdanning planlegger Melissa å reise til Norge for en sommerjobb og i stedet for å studere videre, vil hun prøve å reise rundt så mye som mulig. Hun håper også en dag igjen å få sjansen til å møte sin ghanesiske familie som gjorde hennes frivillige reise til et minneverdig eventyr.
Hvordan ble du hekta på en frivillig tur?
Jeg har lenge vært interessert i å reise og oppdage nye kulturer og andre deler av verden. Siden Afrika er et kontinent det er mye snakk om, men som ikke så mange faktisk drar til, fikk jeg lyst til å utfordre meg selv og reise dit. Samtidig ville jeg ikke bare reise på ferie, men være hjelpsom og jobbe. Å reise på dugnadsreise kom i tankene da samtalen om prosjektarbeid kom på skolen.
Hvordan valgte du å reise med GoXplore til Ghana?
Jeg bestemte meg for å reise til Ghana fordi det anses som tryggere enn andre afrikanske land. Etter den avgjørelsen så jeg rundt på internett om landet og prisene til organisasjoner som kunne hjelpe meg med de mest nødvendige detaljene for en jente som ikke før hadde tatt en lang tur helt alene. Work & Travel Company kom opp mye under søket og prisene var ikke så høye sammenlignet med andre. Jeg leste kommentarer om andre som hadde gått med organisasjonen, og de var alle veldig positive. Det var en stor del av hvorfor jeg gikk med GoXplore, og jeg har ikke angret!
Hvordan opplevde du tjenesten her i Sverige før du dro?
Tjenesten var veldig bra, ingenting å klage på. Jeg var litt sen når jeg bestemte meg for å bestille fordi jeg hadde søkt om stipend og jeg fant ikke ut om jeg hadde mottatt dem før i midten av november. Jeg planla å gå i desember. Så GoXplore ordnet det veldig raskt og raskt for meg. Men det var ikke noe stort problem, det gikk fortsatt greit og jeg fikk all den hjelpen jeg trengte når jeg ville.
Hvordan opplevde du introduksjonen til prosjektet?
I starten planla jeg ikke å ha en introduksjonsuke da jeg ville ha mest mulig tid på prosjektet mitt, men etter å ha lest hva vi skulle gjøre og at du fikk mye nyttig informasjon om både landet og prosjektet, jeg valgte å ha det uansett. Det var et godt valg fordi du lærte mye. Møtte også nye mennesker som jeg hang med i løpet av uken og hadde noen veldig hyggelige stunder med. I løpet av introduksjonsuken lærte du mye om alt mulig. Lage en ghanesisk rett, danse, spille trommer, noen nyttige ord og hvordan man skal oppføre seg i landet. Men vi fikk også undervisning om både geografi, historie, religion osv. Det var veldig nyttig!
Du valgte å være frivillig i 4 uker på et barnehjem, var dette en god tid etter din mening?
Før jeg dro, husker jeg at jeg syntes det virket så lenge. I dag sier jeg, det var altfor kort tid. Jeg likte meg så godt og jeg antar at det var hovedgrunnen til at tiden, dagene gikk så fort. Nå skulle jeg helst hatt 3 måneder der, for å ha mer tid med familien, men også hatt mer tid til å se rundt i landet. Det var noen severdigheter jeg ville se som jeg ikke fikk til.
Hva var hovedoppgaven din som frivillig?
Min hovedoppgave som frivillig på barnehjemmet var etter min mening å være der for barna, bli kjent med dem, leke og gjøre hverdagen hyggeligere. Vær glad hver dag selv om du kanskje har vært nede. De var flotte barn, så det var ikke vanskelig å være glad rundt dem.
Hvordan så en "vanlig" uke ut på prosjektet?
Mandag til fredag sto jeg opp klokken seks hver dag (Dette var sent ifølge dem) de sto vanligvis opp klokken fire. Så startet dagen med at jeg badet de små med et badehåndkle, såpet dem inn, smurte dem med en hjemmelaget fuktighetskrem mot den stekende solen. Kledde dem i skoleklærne, fulgte de litt større barna til skolen, det var de som ikke var gamle nok til å krysse hovedveien til skolen. Kom hjem, tok med de små i en slags barnehage. Måtte bære en på ryggen slik at jeg kunne ta alle med meg. Det var fire små barn som skulle til dette barnehjemmet. En helt uforglemmelig opplevelse. Etterpå kom jeg hjem og var egentlig ledig, men hvis jeg ville og hadde lyst kunne jeg hjelpe til med å lage maten, vaske opp, vaske klær (i kar) rydding etc. Når klokken var halv tre var det igjen tid for å hente barna fra skolen. Klokken to var det tid for å hente de minste barna på barnehjemmet. Etter det var jeg fri. Men siden barna alltid var i nærheten, brukte de fortsatt resten av dagen på å henge med dem. På den måten kom du veldig nær dem.
Fikk du hjelpe barna på den måten du forventet?
Ja, stort sett. Jeg hadde lest dokumentene jeg hadde fått om familien og hva mine arbeidsoppgaver kunne være og det var helt korrekt. Men noen ganger syntes jeg det var vanskelig å vite når jeg var ledig. Allerede første dagen tok «mamma» opp hva jeg burde tenke på og hva som gjaldt hjemme hos dem, så det var veldig tydelig hva som gjaldt. Jeg var ledig på lørdager og søndager, men siden barnehjemmet lå rett ved siden av kunne jeg egentlig ikke slappe av å gjøre ingenting, da jeg alltid hadde muligheten til å være sammen med barna.
Hvordan var alt på prosjektet som helhet sammenlignet med det du hadde forventet?
Før jeg dro, prøvde jeg å ikke ha noen forventninger i det hele tatt for ikke å bli skuffet eller bli positivt overrasket. Bare husk at jeg var så glad for at dagen endelig var kommet og jeg skulle ut på et eventyr jeg sent ville glemme, uansett hvordan det endte.
Hva var det store høydepunktet på din frivillighetstur?
Å, veldig vanskelig... Hele turen er minneverdig og gjør den komplett. Men la meg nevne to høydepunkter som gjorde hele turen litt mer verdt. Jeg dro i løpet av julemåneden, så jeg feiret julaften med hele familien. Det var en fantastisk dag, i løpet av dagen kom forskjellige besøkende til familien for å gi dem julegaver for å vise sin takknemlighet for det beundringsverdige arbeidet de gjør for barna. Stemningen var alltid god, men den dagen var det ekstra koselig og morsomt. Julemiddagen ble feiret med at alle satt sammen, se for deg 23 barn, familien og familiens egne barn som hadde kommet hjem fra campus, spiste sammen ute under stekende sol og spiste kylling og ris. Det andre store høydepunktet var da vi tok en utflukt til "The Monkey Sanctuary" og Kintampo-fallene. Vi reiste i en minivan i noen timer med barna som sang trommer med en liten "reisetromme" vanskelig å beskrive, men jeg smiler av minnet fordi det var en så glad tid for oss alle å dra på et lite eventyr.
Hvor mange frivillige var du på prosjektet?
I to uker var jeg den eneste på prosjektet. I løpet av min siste uke kom en ny jente fra Holland dit for å bli i 5 måneder. Men jeg likte å være alene med familien, lettere å bli kjent med dem.
Reiste du noe sted i Ghana? Hvordan var det, gjorde du noen utflukter?
Siden jeg var i Ghana «bare» en måned, ble det ikke mye reising. Jeg var i hovedstaden Accra under induksjonsuken og deretter i Techiman hvor familien og barnehjemmet var lokalisert. Jeg organiserte imidlertid en utflukt for alle barna til den populære turistattraksjonen "The Monkey Sanctuary" og den populære fossen Kintampo-fallene. Det var en opplevelse utenom det vanlige og fantastisk å få sjansen til å reise dit med barna.
Opplevde du Ghana som et trygt land å bo i?
Ja mesteparten av tiden. Men som med alle nye steder man går til, føler man seg noen ganger litt usikker og sårbar fordi man ikke kjenner stedet så godt. I et land som Ghana er folk spesielle på grunn av sin hudfarge og også mer påpasselige. Noen ganger kan oppmerksomheten føles ubehagelig, men det var definitivt et land du kunne føle deg trygg i. Folket var veldig vennlige og imøtekommende.
Hvordan fungerte henting på flyplassen?
Det var glatt. Det gikk veldig fort. Jeg ankom flyplassen i Accra, hentet bagasjen, ordnet med visum og satte kursen mot utgangen. Vel fremme var det noen som ventet på meg med et skilt, som jeg hadde funnet ut før jeg dro. Hvis det var noen problemer, hadde jeg også fått et nummer å ringe. Det var veldig forberedt og organisert. Når det var på tide å reise hjem måtte man komme seg til flyplassen, men også her gikk det veldig greit. Fra introduksjonsuken og i løpet av tiden du var i Ghana, følte du deg veldig kjent med verden. Jeg tok rett og slett en taxi!
Hvordan føltes det å reise hjem?
Jeg husker det så godt selv i dag etter en måned. Jeg likte familien min som jeg bodde sammen med. Barnehjemmet som var prosjektet mitt lå rett ved siden av, og de var en stor familie på 30 personer. Jeg kom så nærme barna og det var ingen jeg mislikte. Da jeg skulle gå til bussen som skulle ta meg til Accra, var det en gutt som jeg hadde kommet ekstra nærme bilen og gråt, i det øyeblikket bestemte jeg meg for at jeg måtte reise tilbake en gang. Må møte disse fantastiske menneskene igjen som jeg nå har blitt kjent med.
Kan du anbefale noen å dra og oppleve det samme som du gjorde i Ghana?
Absolutt! Da jeg dro på denne turen lærte jeg mye om både meg selv og andre. Uansett hvilket prosjekt eller land du velger å reise til, vil du garantert få et godt eventyr. Ved å gjøre ditt beste for andre mennesker, barn & dyr er du til stor hjelp, selv om det noen ganger ikke føles slik. Noen ganger kan det hjelpe å bare være tilstede og vise «varmen» din.
Reisebrev fra 2012 (Oversatt)
Lyst til å oppleve noe lignende?! Dette er et reisebrev fra Frivillig Ghana.