Login

Min reise til Kambodsja, 2014

Tekst og foto av Fredrik Bakke Andersen

Å gjøre noe annerledes:

Klokken slår 12 og det er nyttårsaften. Altså nøyaktig to uker til flyet mitt går ifra Gardermoen. Hvor til? Siem Reap, Kambodsja selvfølgelig. Byen som i sin storhetstid holdt Angkor Wat som hovedstat og regjerte Sørøst-Asia under tittelen Khmerriket. I dag er vel tempelbyen Angkor Wat redusert til en turistattraksjon for «backpackere» og nyrike kinesere og det en gang stolte Khmerriket forveksles kanskje med det grusomme Khmer Rouge regime.

Hva skaper så trangen til å reise til land som Kambodsja? Slike glemte imperier? I en solfylt mai-måned satt jeg hjemme på perm fra militæret og grublet. Førstegangstjenesten hadde dabbet litt av og lysten til å gjøre noe ekstraordinært var høy. Frivillig arbeid i utlandet sto høyt på listen. To spørsmål sto i hodet mitt: 1) hva kan jeg? Og 2) hvor vil jeg? Vel, tenkte jeg: 1) jeg kan engelsk ganske godt og 2), jeg vil til et eksotisk og historisk sted. Etter å ha studert Googles søkeresultater på nøkkelordene «frivillig arbeid» og «utlandet» lenge, kom jeg til slutt over GoXplores tilbud om «frivillig engelsklærer i Kambodsja. Perfekt!

Nå satt jeg her altså to uker før avreise, hvorpå samtlige reisedokumenter lå klare; flybilletter og depositum innbetalt; og en rikelig mengde vaksiner fløt rundt i kroppen. Så ufattelig enkelt det hadde gått, tenkte jeg. Dog, det var nå det hele skulle begynne.

 

Reisen frem og Thida´s House

Å komme seg til Kambodsja er, som de fleste vil anta, ikke den enkleste tingen i verden. Men, om man skulle velge en direkterute, slik som jeg gjorde, har man stort sett to alternativer. Man kan enten dra via Bangkok, eller Guangzhou, og må uansett belage seg på omkring 20 timers flyving. Veldig greit, ettersom store flyselskaper i dag ikke akkurat har noe mangel på underholdning.

På flyplassen i Siem Reap ble jeg møtt av en smilende jente fra organisasjonen min Interweave Jeg plasserte bagasjen min i en tuk-tuk og vi startet turen til gjestehuset mitt, det så kalte Thida’s House. Thida’s House viste seg å være det mest avslappende og gjestmilde stedet jeg noen gang har bodd, med frokost servert hver morgen og hengekøyer til å sitte i utover de varme natterstimer. Her er noen praktiske opplysninger om Thida´s House: Man har dusj og bad (kaldt vann, vel og merke), trådløst internett, stikkontakter (av samme type som i Norge) og kjøleskap. Her bor det ca. 30 personer inkludert en vertsfamilie som vasker én gang i uka. Rommene er for så vidt egnet for to personer og myggnetting er montert over hver seng. Det tar ca. 5 min å komme seg til byen, og enda kortere tid med sykkelen man får tildelt. De fleste varer får man derimot kjøpt i nabogata, som for så vidt dekker alt fra frisør til kontantkort.

Thida´s House fra forsiden


Man blir kastet inn i det

Den første uka vår startet som en introduksjonsuke. Med vår mener jeg altså alle de som nyankomne frivillige fra ”Januar-kullet”.Utrolig fornøyd med denne introduksjonen ettersom den ga meg et helhetlig inntrykk av Khmer-kulturen. Vi fikk utforske byen, lære enkle ord og fraser på Khmer og dra å se severdigheter. Man ble fort kjent med hverandre fordi alt var like ukjent for alle og man dro liksom litt på eventyr sammen.

En uke inn og endelig skulle jobben begynne. Jeg hadde blitt tildelt stillingen lærerassistent ved Wat Kok Chorck pagodaen litt utenfor byen. For de som ikke vet det så er en pagoda det samme som et kloster er for en kristen munk. Jeg skulle altså undervise sterkt religiøse mennesker. Det stemte ganske bra med det helhetlig bildet jeg fikk av Kambodsja, ettersom det er et Buddhistisk-dominert samfunn. På den første dagen min dro Khmer-læreren (altså min kollega) en ganske uventet ad-hoc løsning. Jeg hadde akkurat introdusert meg for klassen min, fortalt litt Norge etc. Og så plutselig ber han meg ta over, fordi han må løpe et ærend. Jaja, da sto jeg der, med 20 elever foran meg, med en bok i hånden. Selv om slike ting virker skummelt er det dette som virkelig er essensen av det å være frivillig: Man må kunne tilpasse seg. Har man fulgt med litt på skolen og observert noen lærerteknikker går det vanligvis fint. Elevene i Kambodsja er veldig annerledes enn den vanlige elev på den norske skolebenken. Jeg snakker selvfølgelig om den enorme respekten og tilliten de viste ovenfor meg som lærer. Med dette følger selvfølgelig et ansvar fra den frivilliges side.

Noen praktiske innvendinger: Vær veldig åpen hvis du vil jobbe som lærer i Siem Reap. Etter min erfaring har noen klasser 6 elever og noen har over 20. Aldersgruppen varierer ekstremt; alt fra 13 til 39! Man følger for så vidt en lærerbok av typen ”Headway”, men viktig med eget initiativ også. Systemet funger hierarkisk så hvis du vil finne på noen aktiviteter, så er det greit å høre med f.eks. rektor så man ikke plutselig ”tråkker på noen tær”. Man jobber generelt 5 dager i uken; noen jobber 6 timers dager og noen 3, slik som jeg. Dette ga meg masse tid til å utforske byen på egen hånd.

Meg foran skolen min med Daro Kebs (min rektor) utsagn: ”Gentleness is stronger than force”  


  Vennskap og eventyr

Jeg nok ikke alene om å mene at man blir litt annerledes når man reiser alene. Man blir mye mer søkende, engasjert. I Thida´s House passet dette veldig fint. De fleste av oss var i samme situasjon. Vi var i 20-årene fra Europa på leting etter noe spennende og annerledes. Det tror jeg vi alle fant. Jeg sitter igjen med mange gode minner fra turene til elvelandsbyen ved Tonle Sap og fra de 12 timene vi brukte for å kartlegge Angkor Wat, samt den livsfarlige syklingen gjennom byen for å finne den utsøkte ananasen bak et bestemt gatehjørne. Siem Reap er kanskje enliten by, men det er mer en nok av ting å finne på.

Å stifte vennskap med de man bor med er én ting. Noen av disse båndene varer nok livet ut. Men den utrolige vennligheten som de jeg jobbet med viste, rokket ved noe inne i meg. Når man blir invitert hjem til landsbyen som ligger 10 timer unna byen av sin rektor! Ja, da er man vist en stor ære. Jeg endt faktisk opp med å bli bestekompis med både rektoren og kollegaen min. Begge var munker. Det må nok ha vært et merkelig syn å se en høy nordmann syklende på en trafikkert motorvei med en munk på bagasjebrettet!

Turen hjem fra Baear Village, landsbyen til rektoren min.


Hva er verdt å se?

I Siem Reap er det en rekke ”musts” som man må få med seg. Jeg skriver litt kort om hver av disse. Og ja, dette er helt klart min subjektive mening. Angkor Wat står høyest på lista. Man kan sikkert stå opp kl.5 for å få et bildet i soloppgangen, men det skulle greie seg og bruke en halv dag på det. Det er en veldig vakker tempel by som fortjener all den nysgjerrighet vi skjenker den. Angkor Thom, som er selve ”bydelen”, må heller brukes litt mer tid på. Trenger man guide eller ikke? Guide er greit hvis man vil ha litt historie til utskjæringene. Men for å være helt ærlig så syntes jeg ikke alle historiene stemte overens med hverandre! Huske å ta med masse vann, da det kan bli en ’veldig lang og varm dag!

Båttur langs Tonle Sap elven er helt klart en av de mest minneverdige stundene ved oppholdet mitt. Veien bort til båtene byr på fantastiske syn i Kambodsjansk stil. Grønne risåkre i alle retninger så langt øye kan se; sporadisk plasserte trehus langs veiene; bøffelgjeter på vei hjem fra arbeidet. Alt under en skinnende sol på en skyfri himmel. Selve båtturen er en utstrekning av dette, akkompagnert med en vakker, dog fattigslig elvelandsby ved navnet Barray Village.

Landminemuseet ved Banteay Srey tempelet, ca. 40 minutter unna byen er absolutt verdt en titt. En av kameratene mine fra Thida´s House jobbet som lærer der, så omvisning var ikke noe problem. Her kan man lære om heltene i Kambodsja som stadig oppdriver nye landminer fra Røde Khmers epoken og gjør landet sikrere for folket. Den siste severdigheten jeg gjerne vil nevne blir naturligvis Phnom Krom. Dette er rett og slett en bakketopp med en pagoda på toppen. Phnom Krom strekker seg brått ut av det ellers flate landskapet og er ganske umiskjennelig. Utrolig vakkert å sitte å se ut over Siem Reap og Tonle Sap i solnedgangen herfra. Her finner man også ruiner som strekker seg langt tilbake til Angkor Wat –perioden. I motsetning til de andre severdighetene er dette helt gratis. Men det er viktig å tenke på at det faktisk bor munker ved denne pagodaen, så man må yte respekt.

 Krokodillefarm ved Barray Village


Fra Tuk-tuk til ekteskap

Jeg tenkte det hadde vært greit å dedikere et avsnitt til noen praktiske opplysninger om Siem Reap og Khmer-folket generelt, så man ikke er helt grønn når man reiser ned. Prisene i Kambodsja er veldig lave, men skal du ha noe av ”vestlig” merkevare” går prisen opp betraktelig. Betal helst i riel, lokal valuta, fremfor US dollars. Grunnen til dette er ganske enkel: Hvis man betaler med riel, kombinert med noen velplasserte ord på Khmer, så viser man at man faktisk vet hva ting koster. F.eks. ved å kunne noen ord på Khmer fikk jeg en ananas til å koste 1000 riel istedenfor 1 dollar (1 dollar = 4000 riel).

Angående utelivet i Siem Reap så har man faktisk en hel gate dedikert til det: Pub Street. Her vil du finne billig alkohol, høy musikk, og lettkledde og fulle ”backpackere” fra Europa. Det kan være ganske gøy, men det er viktig å huske på at man ikke er ”backpacker”; Man bor faktisk der! Er du på tur hjem fra byen møter du nok på én million forskjellig tuk-tuk sjåfører som vil kjøre deg steder. Lær deg heller å takke pent nei ved f.eks. å si ”nei takk” eller ”jeg har en sykkel” på Khmer. Da stopper de faktisk å spørre. Vil du ta en tuk-tuk er det noen klare kjøreregler. De sier ALLTID at de vet hvor det er du skal, men etter erfaring vet de som regel ikke det. Forklar nøye. Si pris på forhånd, så du slipper å måtte betale dobbelt opp. 2 dollar fra byen til Thida´s House er mer enn nok. Ved Thida´s House har man noen innetider å overholde, rett og slett for å forhindre tyveri. Fra mandag til fredag stenger porten kl.24:00 og i helgene kl. 03:00. Kommer man for sent kan man ta bare ta inn på et billig gjestehus.

Kambodsja er et veldig konservativt land, i hvert fall i forhold til Thailand. Er man på jobb er det å anbefale å gå med bukse og skulderdekkende overdel. Dette kan variere. Skal man besøke f.eks. Angkor Wat, er dette et ”must”. Ikke fall i fellen og vær en uvitende turist i korte shorts og tank-top med kameraet godt plantet på brystet. Det er bare respektløst. En av grunnene til at jeg nevner bekledninger kommer av en interessant observasjon jeg gjorde ute på byen i Siem Reap. Stort sett går bare prostituerte kvinner rundt i korte shorts i Kambodsja. Dette er nesten et kjennetegn ved de. En gang vi var ute på Pub Street spurte lokal kamerat av meg i forundring: Har Europeiske prostituerte så god råd at de kan reise helt til Kambodsja? De sier litt om vår fest bekledning og deres syn på det.

Solnedgang i Sihanouk Ville

Skulle man være så heldig å finne seg en lokal jente under oppholdet, enten som kjæreste eller noe kortere, er det noen ting man må tenke på. Ekteskap er pri nr. 1 i dette landet. Kambodsjanske kvinner skal, i teorien, ikke holde på med en mann med mindre ekteskap er intendert. Så med mindre det er noe slikt man er ute etter, bør man egentlig la være. Dette er et av de veldig kulturspesifikke aspektene ved Khmer-levestil og burde helst leses litt opp på. Skulle man derimot bli invitert til et bryllup, er dette en stor ære. Retningslinjer blir nok gitt av den enkelte, men ordentlig sko (ikke flip-flops), langbukse og skjorte holder vanligvis. Forbered deg på høylytt tradisjonell musikk, dansing og masse skåling!

 

Om det å finne hjerte av Kambodsja

Hvis du har giddet å lest frem til dette: Kjempefint. Kambodsja er et fantastisk land og fortjener å oppdages. Hvis man bare vil ferdes rundt i Siem Reap er det greit, man får et visst inntrykk av landet.

Men denne byen er ganske ”turist-ifisert” og ikke så representativ for resten av Kambodsja. Landet er stort sett sammensatt av grønne og enorme risåkre og små landsbyer med veldig begrenset teknologi. Ta deg en tur ut, reis litt rundt. Kanskje du vil se sjøen og dykke og Sihanouk ville helt i sør, eller dra på Tuol Sleng og Choeung Ek museene (Killing Fields) i Phnom Penh? Dra og besøk landsbyer. Folk er generelt veldig vennlige og nysgjerrige på deg, ettersom du er utlending. Etter å har reist rundt i store deler av landet og sett mye vakkert og mye rart, tror jeg at jeg har funnet hjerte av Kambodsja. Det har vært en fantastisk opplevelse og kommer nok alltid til å sitte i meg. Jeg håper at dere som fremtidige reisende vil oppleve noe av det samme. Aw kun, chum reap leah.

 

 

 

 

 

Dette er et reisebrev fra en av deltakere på vår Frivillig Kambodsja program i 2014.

Hjem » Reisebrev » Min reise til Kambodsja » 2014

Vårt neste infomøte er i . Bli med, eller se alle de neste infomøtene her!