Login

Ellinor Hjelvik, Kambodsja sommeren 2011

Kjære x-plore,

Nå er jeg tilbake i Norge etter et fantastisk opphold i Kambodsja! Jeg er utrolig glad for at jeg dro og jeg kan lett si at jeg har hatt den beste sommeren i mitt liv. Det har vært en stor forandring å komme tilbake hit for å begynne på skole igjen. Jeg føler meg utrolig heldig som er født og oppvokst i Norge, og jeg kommer til å finne flere måter å hjelpe til på når jeg er ferdig med studiene. Oppholdet der nede har også gjort meg mer reflektert og jeg føler at jeg setter mye mer pris på ting her hjemme.

Et frivillighetsopphold er noe jeg vil anbefale alle som tenker tanken. Jeg har mange minner fra Kambodsja som jeg kommer til å huske resten av livet. Det er i grunn både mange inntrykk og sterke minner. Det første store inntrykket jeg fikk var i løpet av den første uken på den ene utplasseringen min da en av de ansatte inviterte meg med seg hjem til henne. Siem Reap er en by som har blitt invadert av turister de siste årene på grunn av de flotte Angkor-templene like ved. Byen bærer preg av dette, men lokalbefolkningen klarer ikke helt å henge med. Med en gang man drar utenfor, ser man hvor fattig befolkningen egentlig er. Jeg fikk sitte på med henne bakpå motorsykkelen hennes og hun viste meg det lille blikkhuset sitt. Hun var skilt og kjempestolt over å ha kjøpt seg noe helt selv. Hun bodde her med sine fem små barn og blinde mor med hukommelsesvansker. Dette og den lille jordplassen hun sto på var helt hennes eget! Et annet sterkt minne er fra når jeg og en annen frivillig fikk ta med et av gatebarnene jeg hadde snakket mye med til skolen. Jeg husker så godt Tuk Tuk turen på vei tilbake fylt med sang og latter. Vi kjørte henne hjem og ble da invitert med inn i trehuset til familien. Jeg glemmer aldri smilet hun og moren hennes hadde da hun stolt viste frem papiret hun hadde skrevet på i timen.

Det er også mange av de små tingene jeg husker godt. Som for eksempel de fem små jentene som kom løpende og omringet meg med klemmer når jeg kom på skolen. Og elevene som på slutten ikke ville ha de vanlige siste 15 minuttene med lek og dans, de ville heller bruke tiden til å lære. Det varmer også hjertet når en av dine blinde elever sier: «Today I am so happy because I learned a lot of grammar». Og når man etter timen forteller han at man er så glad for at han hadde lært mye og at man lærte så mye av bare å spørre når man lurte på noe, svarer: «Yes, you are my good teacher». For ikke å nevne en av de dagene hvor jeg satt og organiserte biblioteket, og hørte en av guttene lese engelsk for seg selv. Samme gutt som selv siste dag når vi hadde avskjedsfest tok frem en oppgave han ville ha hjelp til.

Jeg skulle ønske jeg kunne dele alle minnene, som da jeg og romkameraten min bakte pizza for elevene hennes, sykkelturene frem og tilbake til skolen og den eleven som gråt når jeg skulle dra. Selv om ikke alle av elevene viste det hver dag, tror jeg at de er utrolig takknemlige for at du er der. I tillegg er lokalbefolkningen så glad over det lille de har. Jeg husker så godt barnene som badet lykkelig i den skitne elven og den stygge kjolen de ville gi meg når de fikk brukte klær. Det er disse små tingene jeg husker aller mest og det er noe jeg vil ta med meg resten av livet!

Dette er noe jeg aldri vil angre på at jeg har gjort, og jeg anbefaler alle som har lyst til å gjøre det å gjøre det samme. Du vil selvfølgelig få oppleve både oppturer og nedturer. Enkelte dager drar man seg i håret, mens andre dager drar man hjem med et ufattelig stort smil om munnen. Jeg husker selv at når jeg var liten var ingen dager de samme. Lærere er uansett satt veldig stor pris på der nede, noe man merker godt gjennom måten man blir tatt imot på av lokalbefolkningen.

Til slutt vil jeg nevne den fantastiske gjengen som jeg bodde sammen med i frivillighetshuset. Jeg er så heldig å bo i samme by som romkameraten jeg hadde der nede den siste måneden, så vi møtes jevnlig. Vi hadde det meget sosialt i huset og det var alltid mange som ville finne på noe, enten om man hadde noen timer fri midt på dagen eller på kvelden. Jeg har fått venner jeg kommer til å ha resten av livet.

All latteren, de gode stundene og de gode bildene. Dette er virkelig en opplevelse jeg ikke ville vært foruten!

 

Hilsen,

Ellinor Hjelvik

 

 

 

Dette er et reisebrev fra en av deltakere på vår Frivillig Kambodsja program i 2011.

Hjem » Reisebrev » Ellinor Hjelvik » Kambodsja sommeren 2011

Siste nyhet: Hvordan bo i utlandet over lengre tid