Ida Salamonsen's eventyr på Lion Breeding
Hvis du vil ha en opplevelse for livet, minner du alltid vil huske og venner over hele verden – dra til Lion Breeding.
Jeg satt på flyet til Zimbabwe med sommerfugler i magen, hjertet i halsen og mange tanker om hva jeg egentlig hadde begitt meg ut på. Hvordan skulle jeg klare meg en hel måned i Afrika uten mammas kjøttboller? Hadde jeg tatt med nok shampoo? Kom de andre til å være hyggelige? Men alle disse bekymringene forsvant så snart jeg kravlet ut av en svett minibuss full av andre frivillige som senere skulle bli mine nye bestevenner, og satte mine ben på plassen jeg nå kjenner så godt.
Når man først ankommer Antelope Park, kan alt virke litt overveldende. Jeg hadde i alle fall ikke sett for meg at området skulle være så nydelig, så frodig og så stort! De første dagene får man utrolig mye informasjon, som jeg innså kom til å bli veldig vanskelig å huske. Dette er heldigvis ikke noe å bekymre seg for, ettersom mye stadig blir gjentatt, og fordi man lett kommer inn i rutiner. Det er også litt rart å vende seg til å spise middagsmat både til lunsj og middag, å prøve å holde seg unna å spise dessert til hvert måltid (ettersom det hver dag er noe nytt og spennende), og å vende seg til at alle sier ”hi, how are you?” hver gang de passerer deg i forbifarten (uten å egentlig ha tid til å vente på svar).
Etter min første lion walk, innså jeg at fire uker ikke kom til å være nok. Her var så utrolig mye å gjøre, at jeg kom ikke til å ha tid til å oppleve alt! Jeg ville bli ordentlig godt kjent med løvene, elefantene og menneskene, jeg ville feire en annerledes jul og nyttår, og jeg ville lære mest mulig. Etter et par dager hadde jeg blitt så glad i Antelope Park og alt det innholdt, at jeg bestemte meg for å forlenge med fem ekstra uker. Dette er noe jeg aldri har eller kommer til å angre på!
Dagene på Lion Breeding er veldig varierte, bortsett fra at dagene som oftest starter og ender med en lion walk. Hver dag er delt inn i fire sessions, hvor den første starter klokken 06.30, så man har altså fire forskjellige aktiviteter hver dag. Andre og tredje session kan være alt fra å spa bæsj i stallen, rense løveburene, lage leker til løvene og leke med dem, cub sit (sitte sammen med løvene og bare slappe av), sjekke etter hull i gjerdet rundt parken, male gjerder eller skilt, ri på elefanter eller hester, eller lage mat til løvene, hestene eller elefantene. Dette er bare noen ut av de mange aktivitetene man gjør, så det er veldig vanskelig å kjede seg!
Vi gjorde også mye annet i tillegg til de vanlige aktivitetene, hvor alle de frivillige var sammen for å bli bedre kjent og for å ha det gøy sammen. Vi spilte for eksempel volleyball av og til, dro på booze cruise, og vi hadde også en sports day hvor vi gjorde mange rare aktiviteter. Vi gjorde også noe som het vehicle stalk, hvor vi kjørte ut i bushen om kvelden, ble sluppet av før bilen kjørte et stykke videre, før vi så skulle snike oss opp til bilen uten å bli sett av spotlights som de lyste etter oss med. Dette gjorde vi for å få en følelse av hvordan det er når løvene jakter på byttet sitt.
En annen aktivitet er night encounter. Da tar man noen ut av de store løvene med ut i parken om kvelden for å bli med dem på jakt. Man sitter i åpne safaribiler (får ikke lov å gå ut av bilen, for disse løvene er svære i forhold til de vi går tur med) og lyser med spotlights etter dyr de kan jakte på. Den første gangen jeg var på night encounter drepte løvene en sebra – noe som var veldig kult å se på!
Det er vanskelig å beskrive Antelope Park med få ord, men det kan kanskje best beskrives som en plass som har alt. Her kan man leke med løver, ha gjørmekrig med elefanter, danse til afrikanske rytmer, nyte god mat og nydelige omgivelser, slappe av med en Cola ved bassenget, dra på ridetur i lyset fra fullmånen, og for de spesielt interesserte – kutte opp en hel ku for å forberede maten til løvene.
Selv om jeg var på prosjektet som heter Lion Breeding, fikk de som ville anledning til å dra inn til byen hver lørdag for å besøke to barnehjem. De som er på prosjektet Kids & Lions tilbringer mye tid her, og blir godt kjent med barna. Hver lørdag donerte de frivillige som ville litt penger som det skulle handles mat, toalettpapir, bleier og lignende for, som vi gav til barnehjemmene. I julen kjøpte vi i tillegg inn julegaver, masse god mat og godterier til barna – noe de ble utrolig glade for!
Noen sa til meg at savnet etter Antelope Park er størst den første tiden etter at du er kommet hjem, men at det blir lettere etter hvert. Det tror jeg ikke på. Savnet kommer alltid til å være der – i alle fall fram til jeg drar tilbake!
Ida Salamonsen
Dette er et reisebrev fra en av deltakere på vår Lions & Elephants program i 2012.